David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Ja, det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, Herre min Gud, komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de blir rammet.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
David sa til Gud: 'Er det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet galt, men hva har disse menneskene gjort? Herre, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke ram ditt folk med pest.'
David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er meg som har syndet og gjort ondt; men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, O Herre min Gud, være over meg og over min fars hus; men ikke over ditt folk, at de skal bli plaget.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte folketellingen? Jeg er den som har syndet og handlet ondt; men disse får, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk for å slå dem.
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David sa til Gud: «Er det ikke jeg som befalte folket å telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt, men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg bønnfaller, ramme meg og mitt fedres hus, men ikke ditt folk, så de ikke skal rammes av ulykke.»
Og David sa til Gud: Er det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt, men hva har disse fårene gjort? Jeg ber deg, Herre min Gud, la din hånd være over meg og over min fars hus, men ikke på ditt folk, slik at de blir rammet.
David said to God, "Was it not I who gave the command to count the people? I am the one who has sinned and acted wickedly. But these sheep, what have they done? LORD my God, let Your hand fall on me and my family, but do not let this plague remain on Your people."
David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
Og David sagde til Gud: Haver jeg ikke sagt, at man skulde tælle Folket? ja jeg, jeg er den, som syndede og gjorde meget ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Herre min Gud! Kjære, lad din Haand være paa mig og paa min Faders Huus, og ikke paa dit Folk til Plage!
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
And David said to God, Was it not I who commanded the people to be numbered? It is I who have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? Let your hand, I pray, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on your people, that they should be afflicted.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Det er jeg som har syndet og handlet veldig dårlig; men disse, som er som sauer, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd, Herre min Gud, være mot meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de lider.
David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'
David sa til Gud: Det er jeg som har befalt at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet og handlet veldig ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de skal bli rammet.
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
And Dauid sayde vnto God: Am not I he that caused the people to be nombred? I am he that hath synned and done euell: as for these shepe, what haue they done? LORDE my God, let thine hande be agaynst me and agaynst my fathers house, and not agaynst thy people to plage them.
And Dauid said vnto God, Is it not I that commanded to nomber the people? It is euen I that haue sinned and haue committed euil, but these sheepe what haue they done? O Lorde my God, I beseech thee, let thine hande be on me and on my fathers house, and not on thy people for their destruction.
And Dauid sayde vnto God: Is it not I that commaunded the people to be numbred? It is I that haue sinned and done euyll in deede: and what haue these sheepe done? Let thyne hande O Lorde my God be on me, and on my fathers house: but not on thy people, that they shoulde be punished.
And David said unto God, [Is it] not I [that] commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but [as for] these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father's house; but not on thy people, that they should be plagued.
David said to God, Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued.
And David saith unto God, `Did not I -- I say to number the people? Yea, I it `is' who have sinned, and done great evil: and these, the flock, what did they? O Jehovah, my God, let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father, and not on Thy people -- to be plagued.'
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father's house; but not against thy people, that they should be plagued.
And David said to God, Was it not I who gave the order for the people to be numbered? It is I who have done the sin and the great wrong; but these are only sheep; what have they done? let your hand, O Lord God, be lifted up against me and against my family, but not against your people to send disease on them.
David said to God, "Isn't it I who commanded the people to be numbered? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O Yahweh my God, be against me, and against my father's house; but not against your people, that they should be plagued."
David said to God,“Was I not the one who decided to number the army? I am the one who sinned and committed this awful deed! As for these sheep– what have they done? O LORD my God, attack me and my family, but remove the plague from your people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren denne ulykken, og han sa til engelen som ødela folket: 'Det er nok! Hold nå din hånd tilbake.' Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
10Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
11Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
7Denne handlingen var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
8David sa til Gud: 'Jeg har syndet sterkt ved å gjøre dette. Nå, vær så snill, ta bort synden til din tjener, for jeg har vært svært urimelig.'
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
13David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor; men la meg ikke falle i menneskehendene.'
14Så sendte Herren pest over Israel, og sytti tusen menn døde.
15Herren sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men da han skulle ødelegge, så Herren og angret det onde og sa til engelen som ødela: 'Det er nok, hold tilbake hånden din.' Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.
16David løftet sine øyne og så Herrens engel stå mellom himmelen og jorden, med sverdet trukket i hånden og rettet mot Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned på sine ansikter, kledd i sekkestrie.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
14David svarte Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.'
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
2David sa til Joab og lederne for folket: 'Gå, tell Israel fra Beersheba til Dan, og bring resultatet til meg så jeg kan vite antallet deres.'
3Joab svarte: 'Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger. Er ikke alle disse tjenerne til Herren og til min herre kongen? Hvorfor ønsker du dette, min herre? Hvorfor skulle det føre skyld over Israel?'
16Da kom kong David inn og satte seg for Herrens ansikt og sa: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?"
17"Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
28Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
20La derfor ikke mitt blod bli spilt på jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge har gått ut for å lete etter en enkelt loppe, som en forfølger en rapphøne i fjellene.
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg skal ikke skade deg mer, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.
22David sa til Ornan: 'Gi meg stedet for treskeplassen så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg den til meg for full pris, så plagen kan stanses blant folket.'
23Ornan svarte David: 'Ta den og gjør hva som er godt i din øyne, min herre kongen. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskevognene til ved og hveten til grandofferet. Alt dette gir jeg.'
3David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
13Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
30Da sa Saul: «Jeg har syndet! Men vis meg ære nå foran folkets eldste og Israel. Bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter der for Herren, så denne pesten kan stanse for folket.'
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
19De krysset vadestedet for å hjelpe kongens hus over elven og for å gjøre det som behaget kongen. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle krysse Jordan,
1Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
22Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
7"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
20Dersom jeg har syndet, hva kan jeg gjøre mot deg, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til ditt mål, så jeg blir en byrde for deg?
3Ellers kan de rive meg i stykker som en løve, rive meg uten at noen redder.
30Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
23Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
15Har jeg i dag for første gang spurt Gud for ham? Langt ifra! La ikke kongen beskylde sin tjener eller noen i min fars hus for noe, for din tjener visste ikke noe om alt dette, hverken lite eller stort.'
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
7Israels hær led nederlag der, foran Davids tjenere. Nederlaget den dagen var stort; tjue tusen menn falt.
1David mønstret folket som var med ham, og han satte ledere over tusener og hundrer.
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.