1 Krønikebok 21:3
Joab svarte: 'Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger. Er ikke alle disse tjenerne til Herren og til min herre kongen? Hvorfor ønsker du dette, min herre? Hvorfor skulle det føre skyld over Israel?'
Joab svarte: 'Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger. Er ikke alle disse tjenerne til Herren og til min herre kongen? Hvorfor ønsker du dette, min herre? Hvorfor skulle det føre skyld over Israel?'
Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
Joab sa: Må Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle, herre konge, min herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'
Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de er nå. Herre konge, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det bli en årsak til skyld for Israel?
Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»
Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
But Joab replied, "May the LORD multiply His people a hundred times over. My lord the king, are they not all servants of yours? Why does my lord require this? Why should it bring guilt upon Israel?"
Men Joab svarte: «Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle disse, konge, mine herre, dine tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle det bli til skyld for Israel?»
Da sagde Joab: Herren lægge til sit Folk, som disse ere, hundrede Gange (saa mange)! ere de ikke, min Herre Konge, alle sammen min Herres Tjenere? hvorfor spørger min Herre efter dette? hvorfor skal det være til en Skyld paa Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they be: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
And Joab answered, May the LORD make his people a hundred times more than they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then does my lord require this thing? why will he bring guilt upon Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they be: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, min her konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil han føre skyld over Israel?
Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
Og Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er; men, min herre konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette gjort? Hvorfor vil han bli en årsak til synd for Israel?
Ioab sayde: The LORDE make his people an hundreth tymes mo then they are now. But my lorde O kynge, are they not all my lordes seruauntes? Why doth my lorde then axe therafter? Wherfore shal there a trespace come vpon Israel?
And Ioab answered, The Lord increase his people an hundreth times so many as they be, O my lord the King: are they not all my lords seruats? Wherefore doeth my lord require this thing? Why should he be a cause of trespasse to Israel?
And Ioab aunswered: The Lorde make his people an hundred times so many mo as they be: But my lorde, O king, are they not all my lordes seruauntes? why then doth my lord require this thing? why will my lorde be a cause of trespasse to Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they [be]: but, my lord the king, [are] they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab said, Yahweh make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, aren't they all my lord's servants? why does my lord require this thing? why will he be a cause of guilt to Israel?
And Joab saith, `Jehovah doth add to His people as they are a hundred times; are they not, my lord, O king, all of them to my lord for servants? why doth my lord seek this? why is he for a cause of guilt to Israel?'
And Joab said, Jehovah make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why doth my lord require this thing? why will he be a cause of guilt unto Israel?
And Joab said, Jehovah make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why doth my lord require this thing? why will he be a cause of guilt unto Israel?
And Joab said, May the Lord make his people a hundred times more in number than they are; but, my lord king, are they not all my lord's servants? why would my lord have this done? why will he become a cause of sin to Israel?
Joab said, "May Yahweh make his people a hundred times as many as they are. But, my lord the king, aren't they all my lord's servants? Why does my lord require this thing? Why will he be a cause of guilt to Israel?"
Joab replied,“May the LORD make his army a hundred times larger! My master, O king, do not all of them serve my master? Why does my master want to do this? Why bring judgment on Israel?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Igjen ble Herrens vrede tent mot Israel, og han oppildnet David mot dem og sa: 'Gå og tell folket i Israel og Juda.'
2Kongen sa da til Joab, hærføreren som var med ham: 'Gå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beersheba, og gjør opp en liste over folket så jeg kan vite antallet blant folket.'
3Men Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud legge hundre ganger så mye til folket som de er nå, så mine herre kongens øyne kan se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
4Men kongens ord seiret over Joab og over hærens ledere, så Joab og hærens ledere gikk ut fra kongens nærvær for å telle folket i Israel.
2David sa til Joab og lederne for folket: 'Gå, tell Israel fra Beersheba til Dan, og bring resultatet til meg så jeg kan vite antallet deres.'
4Men kongens ord fikk makt over Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og deretter kom han tilbake til Jerusalem.
5Joab gav David antallet av folket: Hele Israel var en million hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda var fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
6Men Levi og Benjamin ble ikke regnet med, for kongens ord var motbydelig for Joab.
7Denne handlingen var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
17David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som befalte folketelling? Jeg er den som har syndet og handlet ondt, men disse som er som sauer, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke la plagen ramme ditt folk.'
9Joab overleverte tallet på folket som var oppskrevet til kongen: Det var åtte hundre tusen dyktige menn i Israel som kunne dra sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10Men etter at han hadde talt folket, slo Davids hjerte ham, og han sa til Herren: 'Jeg har syndet stort ved det jeg har gjort. Men tilgi nå, Herre, din tjener for denne misgjerning, for jeg har handlet svært uforstandig.'
19Jeg er en av de fredelige og trofaste i Israel. Du prøver å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?"
20Joab svarte: "Gud forby, Gud forby at jeg skulle ødelegge eller skade!"
23David tok ikke antall av dem under 20 år; for Herren hadde lovet å gjøre Israel tallrik som himmelens stjerner.
24Joab, sønn av Seruja, begynte å telle, men fullførte ikke, og det kom vrede over Israel på grunn av dette; tallet ble ikke oppført i krønikene til kong David.
1David mønstret folket som var med ham, og han satte ledere over tusener og hundrer.
2David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
3Men folket svarte: "Du skal ikke gå med oss. Hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss. Selv om halve hæren vår faller, legger de det ikke merke til. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre om du støtter oss fra byen."
4Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
3David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
19Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
20«For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå skal dette gjøres. Gå og hent tilbake den unge mannen Absalom.»
22Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
13"Dere er mine brødre, mitt eget kjøtt og blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å hente kongen tilbake?"
20Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
31Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
32Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
11David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
24Joab gikk til kongen og sa: 'Hva har du gjort? Abner kom til deg, hvorfor lot du ham gå slik at han kunne dra fritt?'
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
29La skylden for dette komme over Joabs hode og hele hans hus! Måtte det aldri mangle en som har utflod, spedalskhet, holder krykke, faller for sverd eller lider nød i Joabs familie!
22Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
11En av Joabs unge menn sto ved Amasa og ropte: "Den som vil Joab vel og står med David, la ham følge Joab!"
15Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
7Da David fikk høre det, sendte han Joab med hele hæren av krigere.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
25David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
17Han gjorde av dem sytti tusen bærere, åtti tusen steinhuggere i fjellet og tre tusen seks hundre tilsynsmenn for å få folket til å arbeide.
43Da svarte alle Judas menn Israels menn og sa: "Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens eiendom, eller har vi mottatt noen gave?"
8Din tjener er midt blant ditt folk som du har utvalgt, et stort folk som verken kan telles eller regnes for sin mengde.
36Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
5Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
27Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, ville folket enda i dag ha fortsatt å forfølge sine brødre.»
15Så mønsterte han de unge mennene som sto under provinsens ledere, og deres antall var to hundre og trettito. Etter dem mønsterte han hele hæren, hele Israels barn, sju tusen mann.