1 Kongebok 12:15
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket; for dette kom fra Herren, for at han skulle oppfylle det ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det kom fra Herren at det skulle skje slik, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette var en vending fra Herren, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahija fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var en vending fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte ved Ahijah fra Shilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for hendelsen kom fra Herren, for å stadfeste ordet Herren hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette vendte seg slik fra Herren, for at han skulle oppfylle sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Derfor hørte ikke kongen på folket; for dette var fra Herren, for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahijah, den silonitt, til Jeroboam, Nebats sønn.
Derfor lyttet ikke kongen til folket; for dette var fra Herren, slik at han kunne fullføre sitt ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king refused to listen to the people, for this turn of events was from the LORD, to fulfill the word spoken by the LORD through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for denne vendingen i hendelsene var fra Herren, så Han kunne oppfylle sitt ord som Herren hadde talt gjennom Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Herren, for at han vilde stadfæste sit Ord, som Herren havde talet formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle det ord Herrens hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Therefore the king did not listen to the people, for the cause was from the LORD, that he might perform His word, which the LORD spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette var fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord, som Herren hadde talt ved Akia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så ville ikke kongen lytte til folket, for dette var en sak fra Herren, så han kunne oppfylle sitt ord som Herren talte gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Slik nektet kongen å høre på folket, og dette skjedde etter Herrens vilje, for at det som var sagt gjennom Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn, skulle bli oppfylt.
Thus the kynge folowed not the peoples mynde, for he was turned so fro the LORDE, that he mighte stablish his worde which he spake by Ahias of Silo vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the King hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of the Lorde, that he might perfourme his saying, which the Lorde had spoken by Ahiiah the Shilonite vnto Ieroboam the sonne of Nebat.
And the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinaunce of God, that he might perfourme his saying, whiche the Lord spake by Ahia the Silonite vnto Ieroboam the sonne of Nabat.
Wherefore the king hearkened not unto the people; for the cause was from the LORD, that he might perform his saying, which the LORD spake by Ahijah the Shilonite unto Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
and the king hearkened not unto the people, for the revolution was from Jehovah, in order to establish His word that Jehovah spake by the hand of Ahijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was a thing brought about of Jehovah, that he might establish his word, which Jehovah spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; and this came about by the purpose of the Lord, so that what he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, son of Nebat, might be effected.
So the king didn't listen to the people; for it was a thing brought about of Yahweh, that he might establish his word, which Yahweh spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because the LORD was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
13Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
14Han talte til dem etter de unge mennene råd: Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Judas stamme alene.
23Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket:
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fulgte alle Jeroboams synder. De vendte seg ikke bort fra dem.
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen av Jeroboams etterkommere bli værende i live; han utryddet dem helt, slik som Herren hadde fortalt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.
2Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, vær så snill, og forkled deg, slik at ingen vil kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er profeten Ahia, han som talte om at jeg skulle bli konge over dette folket.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypten, hvor han hadde rømt fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypten.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam, hvor de sa:
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.
8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
34Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde.
15Men hvis dere ikke hører på Herrens røst og gjør opprør mot hans bud, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
31og sa til Jeroboam: ‘Ta ti av stykkene, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket fra Salomo og gir deg ti stammer.’
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
12Da kom det et brev til ham fra profeten Elia, hvor det sto: Slik sier Herren, din far Davids Gud: Du har ikke fulgt i din far Josjafats vei og Judas konge Asas vei,
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
15Juda menn ga et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
11Herren sa til Salomo: ‘Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.’
4Så gjorde Jeroboams kone som han ba henne om. Hun sto opp og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake på grunn av alderdom.
5Men Herren hadde sagt til Ahia: 'Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sin sønn, for han er syk. Du skal si til henne det jeg gir deg å si. Når hun kommer, vil hun være forkledd.'
27Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
13Se nå kongen dere har valgt, den dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.
1Da Rehabeam hadde etablert sitt kongedømme og styrket sin posisjon, vendte han seg bort fra Herrens lov, og hele Israel med ham.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
20Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
14Han gjorde det som var ondt, fordi han ikke satte seg fore å søke Herren.
31Men Jehu tok ikke vare på å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
5Profeten Sjemaja kom da til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: 'Så sier Herren: Dere har forlatt meg, og derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."