1 Kongebok 13:30
Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin grav, og de holdt klage over ham og sa: Ve, min bror!
Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'
Han la hans lik i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!
Og han la liket hans i sin egen grav; de gråt over ham og sa: Ve, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: «Ve, min bror!»
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
He laid the body in his own tomb, and they mourned over him, saying, 'Alas, my brother!'
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og ropte: 'Å, min bror!'
Og han lagde hans Legeme i sin Grav, og de begræd ham (og sagde): Ak, min Broder!
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
And he laid his corpse in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, saying, Alas, my brother!
Han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Og han la liket i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: 'Å, min bror!'
Han la hans legeme i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Å, min bror!
Han la kroppen i graven som han hadde gjort i stand til seg selv, og sørget over den, og sa: Å, min bror!
And he layed the coarse in his awne graue, and they mourned for him: Alas my brother.
And hee layed his bodie in his owne graue, and they lamented ouer him, saying, Alas, my brother.
And he layde his body in his owne graue, and then lamented ouer him saying Alas my brother.
And he laid his carcase in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
He laid his body in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
and he placeth his carcase in his own grave, and they mourn for him, `Oh, my brother!'
And he laid his body in his own grave; and they mourned over him, `saying', Alas, my brother!
And he laid his body in his own grave; and they mourned over him, [saying], Alas, my brother!
And he put the body in the resting-place made ready for himself, weeping and sorrowing over it, saying, O my brother!
He laid his body in his own grave; and they mourned over him, saying, "Alas, my brother!"
He put the body into his own tomb, and they mourned over him, saying,“Ah, my brother!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sønnene sine: 'Når jeg dør, legg meg i samme grav som Guds mannen er lagt i. Legg mine bein ved siden av hans bein.
28Han dro av sted og fant liket ligge kastet på veien, og eslet og løven sto ved siden av liket. Løven hadde verken spist liket eller revet i stykker eselet.
29Da løftet profeten liket av Guds mannen opp, la det på eselet og førte det tilbake. Så kom han til byen til den gamle profeten for å holde sørgehøytid og gravlegge ham.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
19Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
37Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
18Hele Israel gravla ham og sørget over ham i samsvar med Herrens ord, som han hadde talt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
32Men han blir båret til graven, og et gravkammer overvåker hans hvilested.
29Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket og la det i en grav.
24Hans tjenere flyttet ham fra vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem, hvor han døde. Han ble begravet i sine fedres graver, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
31David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt også.
20Elisha døde, og de begravde ham. Nå pleide moabittiske røverenheter å komme inn i landet ved årstiden.
21Mens noen var i ferd med å begrave en mann, så de røverbande og kastet mannen i Elishas grav. Da mannen traff Elishas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.
13Hans sønner bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpelas mark, den mark Abraham kjøpte til eiendomsgrav fra Efron, hetitten, foran Mamre.
14Etter at Josef hadde gravlagt sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde gått opp med ham for å gravlegge hans far.
24Da han dro av sted, møtte en løve ham på veien og drepte ham. Og liket hans lå kastet på veien, mens eslet sto der ved siden av, og løven sto også ved liket.
25Folk som gikk forbi, så liket ligge kastet på veien, og løven stå ved siden av, og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.
13Joasj la seg til hvile med sine fedre, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria med Israels konger.
14Da Elisha ble syk med den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham og gråt over hans ansikt og sa: "Min far, min far, Israels vogner og ryttere!"
28De førte ham tilbake på hester og begravde ham hos hans fedre i Judas by.
13Hele Israel skal sørge over ham og gravlegge ham. Han alene av Jeroboams hus skal komme i graven, for hos ham fant Herren, Israels Gud, noe godt i Jeroboams hus.
18Da sa han: «La ham være i fred, ingen må røre beina hans.» Så lot de beina hans være i fred, sammen med profetens bein som kom fra Samaria.
22men vendte tilbake, spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du må verken spise brød eller drikke vann, skal liket ditt ikke bli lagt i graven til dine fedre.'
22Hans kropp kjenner kun smerte over seg selv, og hans sjel sørger over seg selv.
26Sammen ligger de i jorden, og mark dekker dem begge.
19Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
29Da åndet Isak ut og døde, og han ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, hans sønner, begravet ham.
12Og Johannes' disipler kom, tok liket og begravde det, og gikk og fortalte Jesus det.
29Da de hadde fullført alt det som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
6De yngre mennene sto opp, svepte ham inn, bar ham ut og begravde ham.
14De gravla ham i hans egne graver, som han hadde latt grave i Davids by. De la ham på en seng fylt med krydder og forskjellige slags parfymert balsam laget av kunstferdige parfymerere. Og de tente et stort bål til ære for ham.
10Gråt ikke for den døde, klag ikke over ham; gråt bittert for den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland igjen.
14Jeg gikk omkring som om for en venn eller bror, som en som sørger over sin mor, mørkt bøyde jeg meg.
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
31Hans brødre og hele hans fars hus kom ned og hentet ham. De tok ham med opp og begravde ham mellom Sora og Eshtaol i graven til hans far Manoah. Han hadde dømt Israel i tjue år.
35Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet enn skallen, føttene og hendene hennes.
13Så tok de deres knokler og begravde dem under tamarisken i Jabesj, og de fastet i syv dager.
30Når jeg har lagt meg til hvile med mine fedre, før meg bort fra Egypt og begrav meg i deres grav." Josef svarte: "Jeg skal gjøre som du har sagt."
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
9Så la Joahaz seg til hvile med sine fedre, og han ble begravet i Samaria. Og hans sønn Joasj ble konge etter ham.
9Hans sønner Isak og Ismael gravla ham i Makpelas hule, på marken til Efron, sønn av Sohar, hetitten, midt overfor Mamre.
16De gravla ham i Davids by, blant kongene, for han hadde gjort godt i Israel og mot Gud og hans hus.
12Alle tapre menn reiste seg, hentet Sauls kropp og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesj. De begravde deres ben under eiketreet der og fastet i syv dager.
30Josias tjenere førte hans lik i en vogn fra Megiddo til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Så salvet folkets menn Josias sønn Joahaz og gjorde ham til konge i sin fars sted.