1 Kongebok 13:33
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men han utpekte stadig prester for haugene blant folket som han ønsket. Om noen ønsket det, fylte han hans hånd, og han ble prest på haugen.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men han utpekte stadig prester for haugene blant folket som han ønsket. Om noen ønsket det, fylte han hans hånd, og han ble prest på haugen.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men utnevnte igjen folk av den laveste stand til prester for høystedene; den som ville, vigslet han, og han ble prest for høystedene.
Heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot fortsatte han å gjøre hvem som helst av folket til prester ved offerhaugene; den som ønsket det, innviet han, og han ble prest ved offerhaugene.
Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei. Tvert imot tok han fra de laveste i folket og gjorde dem til prester for offerhaugene; hver den som ønsket det, innviet han, og de ble prester for offerhaugene.
Men heller ikke etter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei; han fortsatte å lage prester av offerhaugenes folk. Han innsatte hvem som helst som hadde lyst til å bli prest for offerhaugene.
Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre av folkets laveste prester for de høye stedene; hvis noen ønsket det, ordinerte han dem, og de ble prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei, men han gjorde på nytt prester av vanlige folk til de høye stedene; hvem som helst ville, vigslet han, og han ble en av prestene ved de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei. Han gjorde igjen av hvem som villig var fra folket til prester for de høye stedene. Hvem som helst som ønsket, innviet han til å bli en av prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men utnevnte nye prester fra den laveste del av folket til å tjene ved høystedene. Hvem han ville, konsekrerte han, og de ble prester ved høystedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam tilbake fra sin onde vei. Han gjorde igjen av hvem som villig var fra folket til prester for de høye stedene. Hvem som helst som ønsket, innviet han til å bli en av prester for de høye stedene.
Even after this, Jeroboam did not turn away from his evil way. Instead, he made priests for the high places from all sorts of people. Anyone who wanted to become a priest, he consecrated, and they became priests for the high places.
Selv etter denne hendelsen vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å lage prester til offerhaugene fra alle folket. Hvem som helst som ønsket det, ble innviet og ble prest for offerhaugene.
Efter denne Handel vendte Jeroboam sig ikke om fra sin onde Vei, men han vendte om og gjorde Høienes Præster af de Ringeste af Folket; hvem han havde Lyst til, hans Haand fyldte han, og de bleve Præster paa Høiene.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
Etter dette vendte ikke Jeroboam fra sin onde vei, men igjen laget han prester fra de laveste av folket for offerhaugene. Hver den som ønsket, innviet han, og han ble en av offerhaugenes prester.
After this, Jeroboam did not turn from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whoever desired, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became one of the priests of the high places.
Etter dette vendte Jeroboam ikke fra sin onde vei, men gjorde igjen prester for offerhaugene fra alle folkene; hvem som helst som ville, viet han som prester for offerhaugene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte å velge fra folket til prester for de høye stedene; hvem som helst som ønsket det, innviet han som prester for de høye stedene.
Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men laget igjen prester av de høye steder fra hele folket. De som ønsket det, innviet han til prester for de høye stedene.
Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sine onde veier, men ble ved å lage prester til haugene blant folket; han gjorde hvem som helst som ønsket det, til prester for offerhaugene.
Howbeit after this acte dyd not Ieroboa turne from his euell waye, but was peruerted, and made prestes of the hye places, eue of the smallest of the people: Loke whom it pleased him, his handes he fylled, & he was prest of the hye places.
Howbeit after this, Ieroboam conuerted not from his wicked way, but turned againe, and made of the lowest of the people Priests of the hie places. Who would, might consecrate him selfe, and be of the Priestes of the hie places.
Howbeit, for all that Ieroboam conuerted not from his wicked way: but turned backe, and made of the lowest of the people priestes of the hie places: And who so pleased him, he filled his hand, and he became priest of the hie places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again of the lowest of the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, and he became [one] of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam didn't return from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam hath not turned from his evil way, and turneth back, and maketh of the extremities of the people priests of high places; he who is desirous he consecrateth his hand, and he is of the priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam returned not from his evil way, but made again from among all the people priests of the high places: whosoever would, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
After this Jeroboam, not turning back from his evil ways, still made priests for his altars from among all the people; he made a priest of anyone desiring it, so that there might be priests of the high places.
After this thing Jeroboam didn't return from his evil way, but again made priests of the high places from among all the people. Whoever wanted to, he consecrated him, that there might be priests of the high places.
A Prophet Announces the End of Jeroboam’s Dynasty After this happened, Jeroboam still did not change his evil ways; he continued to appoint common people as priests at the high places. Anyone who wanted the job he consecrated as a priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette ble en synd, for folket gikk foran den ene helt til Dan.
31Han bygde også helligdommer på høydene og gjorde hvem som helst av folket til prester, selv om de ikke var av Levis sønner.
32Jeroboam innstiftet en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik høytiden i Juda, og han ofret på alteret. Dette gjorde han i Betel, og han ofret til de kalvene han hadde laget. Han innsatte også prestene for høydehelligdommene han hadde laget.
33På den femtende dagen i den åttende måneden, den måneden han selv hadde tenkt ut, steg han opp på alteret han hadde bygd i Betel. Han innstiftet en høytid for Israels barn og steg opp på alteret for å brenne røkelse.
34Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.
13Prestene og levittene fra hele Israel stilte seg til tjeneste for ham fra alle sine grenser.
14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
15Han innstiftet egne prester for offerhaugene og for geit-demonene og for kalvene som han hadde laget.
16Etter dem kom alle de fra Israels stammer som hadde vendt sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'
8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og laget dere prester som folkeslagene i landene? Enhver som kommer med en ung okse og syv værer, kan bli prest for det som ikke er guder.
32De fryktet også Herren, men laget prester av sine egne folk til haugene, som ofret for dem i offerhaugshusene.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fulgte alle Jeroboams synder. De vendte seg ikke bort fra dem.
1Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
3Likevel holdt han fast ved de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde lokket Israel til å begå, og han vendte seg ikke bort fra dem.
6Likevel vendte de seg ikke bort fra Jeroboams synd som han fikk Israel til å gjøre. Den Asjera-stolpen fortsatte å stå i Samaria.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra noen av de syndene Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått Israel til å begå.
11Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra alle Jeroboams, Nebats sønns, synder som fikk Israel til å synde, men han fortsatte i dem.
15Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte Jeroboams, Nebats sønn, synder som han fikk Israel til å gjøre. Han vendte seg ikke bort fra dem.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde.
9Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Judas stamme alene.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.
29Men Jehu vendte seg ikke bort fra de syndene Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre, nemlig gullkalvene som var i Betel og Dan.
3Joash gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde og lærte ham.
3Han gjenoppbygde offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned, reiste altere for Baalene, laget Asjera-påler og tilba hele himmelens hærskare og dyrket dem.
26Han gikk på Jeroboams vei, Nebats sønn, og i hans synder som hadde fått Israel til å synde, for å vekke Herrens, Israels Guds, vrede med sine avguder.
24Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde.
15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
9Du har handlet verre enn alle som var før deg. Du har laget deg andre guder, støpte bilder for å provosere meg til vrede, og du har kastet meg bak din rygg.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
4Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.
14Også alle prestene og folket gjorde mange overtredelser og fulgte alle de avskyelige praksisene til hedningene. De besmittet Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.
28Jeroboam var en dyktig mann. Da Salomo så hvor god han var til å utføre sitt arbeid, satte han ham over hele den tunge arbeidsstyrken fra Josefs hus.
15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
6Men Jeroboam, sønn av Nebat, en tjener av Salomo, Davids sønn, reiste seg og gjorde opprør mot sin herre.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde, hele sitt liv.
31Men Jehu tok ikke vare på å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
3Han gjenreiste offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde ødelagt, og bygde altere for Ba’al og laget en Asjerapæl, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han bøyde seg og tilba alle himmelens hærskarer og dyrket dem.