1 Kongebok 13:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • KJV 1769 norsk

    Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:11 : 11 De slo mennene som var ved inngangen til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde forgjeves med å finne inngangen.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt. 19 Da sa Elisja til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Så førte han dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
  • 2 Krøn 16:10 : 10 Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var opprørt over dette. Samtidig undertrykte Asa noen av folket.
  • 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn. 26 Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham bare litt brød og vann, til jeg kommer tilbake i fred.» 27 Mika sa: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør, alle folk!»
  • 2 Krøn 25:15-16 : 15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?» 16 Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
  • Sal 105:15 : 15 «Rør ikke ved mine salvede, gjør ikke skade på mine profeter.»
  • Jer 20:2-6 : 2 Pashhur slo da profeten Jeremiah og satte ham i stokkene ved Benjamin-porten som er i Herrens hus. 3 Dagen etter løslot Pashhur Jeremiah fra stokkene. Da sa Jeremiah til ham: «Herren har ikke kalt ditt navn Pashhur, men Frykt fra alle kanter.» 4 For så sier Herren: «Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd mens du ser på, og hele Juda vil jeg overgi i kongen av Babylons hånd. Han skal føre dem til Babylon og slå dem med sverd.» 5 «Jeg vil overgi hele denne byens rikdom, alt dens gods og dessuten alt det dyrebare, Ja, alle judakongenes skatter overgir jeg i hendene på deres fiender, og de skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.» 6 Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, der skal du dø og der skal du bli begravet, du og alle dine venner som du har profetert løgn for.»
  • Jer 26:8-9 : 8 Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: 'Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal bli øde uten innbygger'? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da hørte lederne av Juda disse ordene, og de gikk opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg ved inngangen til Herrens nye port. 11 Prestene og profetene sa til lederne og hele folket: Denne mannens dom er dødsdom fordi han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
  • Jer 26:20-23 : 20 Det var også en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og mot dette landet i ord som lignet Jeremias' ord. 21 Da kong Jehojakim, alle hans mektige menn og alle lederne hørte denne mannens ord, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd og flyktet til Egypt. 22 Da sendte kong Jehojakim menn til Egypt, Elnatan, sønn av Akbor, og noen menn med ham til Egypt. 23 De hentet Uria opp fra Egypt og førte ham til kong Jehojakim, som drepte ham med sverdet og kastet liket hans i gravene til folket.
  • Jer 38:4-6 : 4 Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang. 5 Kong Sidkia svarte: Han er i deres hender, for kongen kan ingenting gjøre mot dere. 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. Men i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
  • Amos 7:10-17 : 10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har lagt opp en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke lenger alle hans ord. 11 For så sier Amos: 'Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt eget land.'" 12 Og Amasja sa til Amos: "Seer, gå og flykt til Juda land! Der kan du spise brød og der kan du forutsi fremtiden. 13 Men i Betel skal du ikke profetere lenger, for det er en kongelig helligdom og et kongelig palass." 14 Da svarte Amos og sa til Amasja: "Jeg er ikke profet eller en profets sønn, men jeg er en gjeter og samler morbærfiken. 15 Men Herren tok meg fra flokken og sa til meg: 'Gå, profetér for mitt folk Israel.'" 16 Så hør nå Herrens ord! Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og ikke preke mot Isaks hus.' 17 Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
  • Matt 25:40 : 40 Kongen skal svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
  • Matt 26:57 : 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
  • Mark 14:44-46 : 44 Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn, og sagt: «Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort sikkert.» 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: «Rabbi, Rabbi!» og kysset ham inderlig. 46 Så la de hånd på ham og grep ham.
  • Luk 3:19-20 : 19 Men da han irettesatte landsfyrsten Herodes for Herodias, hans bror Filips hustru, og for alle de onde gjerningene Herodes hadde gjort, 20 la Herodes også denne til alle de andre; han kastet Johannes i fengsel.
  • Luk 6:10 : 10 Han så rundt på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble helt frisk, som den andre.
  • Joh 13:20 : 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot noen jeg sender, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.
  • Joh 18:6 : 6 Da han sa til dem: "Jeg er han," trakk de seg tilbake og falt til jorden.
  • Apg 6:12-14 : 12 De oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og overfalt ham, grep ham og førte ham for rådet. 13 De satte opp falske vitner som sa: "Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige stedet og mot loven." 14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret vil ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses ga oss."
  • Apg 9:4-5 : 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" 5 Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."
  • Apg 13:8-9 : 8 Men Elymas, trollmannen, for det er tolkningen av navnet hans, motarbeidet dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen. 9 Da, fylt av Den hellige ånd, stirret Saulus, som også kalles Paulus, fast på ham 10 og sa: 'Du som er full av all slags lureri og ondskap, djevelens sønn, fiende av all rettferdighet! Skal du aldri opphøre med å forvrenge Herrens rette veier?' 11 Nå skal Herrens hånd komme over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
  • Åp 11:5 : 5 Om noen vil skade dem, går det ut ild av deres munn som fortærer fiendene; om noen vil skade dem, må han bli drept på denne måten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.

    6Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.

  • 77%

    1Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

    2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'

    3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt ut.'

  • 75%

    32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'

    33Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men han utpekte stadig prester for haugene blant folket som han ønsket. Om noen ønsket det, fylte han hans hånd, og han ble prest på haugen.

    34Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.

  • 71%

    6Herren sa videre til ham: «Stikk hånden i brystfolden.» Moses stakk hånden i brystfolden, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.

    7Så sa han: «Stikk hånden tilbake i brystfolden.» Moses stakk hånden tilbake, og da han trakk den ut igjen, var den som resten av kroppen.

  • 7Han sa: 'Ta det opp!' Så rakte mannen ut hånden og tok det.

  • 15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 16Han sa til Israels konge: "Legg din hånd på buen," så la han sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.

  • 15Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.

  • 14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!

  • 7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.

  • 21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,

  • 15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.

  • 13Så sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Han strakte den fram, og den ble frisk, lik den andre.

  • 15Juda menn ga et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.

  • 68%

    3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:

    4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.

  • 17Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»

  • 10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde alt mannkjønn hos Jeroboam, både slave og fri i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som man feier bort møkk, til alt er borte.

  • 17Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.

  • 21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.

  • 28Jeroboam var en dyktig mann. Da Salomo så hvor god han var til å utføre sitt arbeid, satte han ham over hele den tunge arbeidsstyrken fra Josefs hus.

  • 14På den dag skal jeg hjemsøke Israels misgjerninger over ham, og jeg skal hjemsøke Betels altre; alterets horn skal kuttes av og falle til jorden.

  • 68%

    2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.

    3De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:

  • 20Jeroboam gjenvant ikke sin styrke igjen i Abijas dager. Herren slo ham, og han døde.

  • 68%

    2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypten, hvor han hadde rømt fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypten.

    3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam, hvor de sa:

  • 4Abija stod opp på fjellet Semarajim, som ligger i fjellet Efraim, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 68%

    26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.

    27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.

  • 26Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda og en tjener av Salomo (hans mors navn var Serua, en enke), løftet også hånden mot kongen.

  • 67%

    16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.

    17Jeroboams kone sto opp og dro til Tirsa. Da hun kom til dørterskelen til huset, døde gutten.

  • 27Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.

  • 11Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham alt det Guds mannen hadde gjort i Betel den dagen, og alle ordene han hadde sagt til kongen, fortalte de sin far.

  • 30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.

  • 4Så gjorde Jeroboams kone som han ba henne om. Hun sto opp og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake på grunn av alderdom.

  • 12Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.

  • 14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.

  • 31og sa til Jeroboam: ‘Ta ti av stykkene, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket fra Salomo og gir deg ti stammer.’

  • 5Da rammet Herren kongen med spedalskhet, og han var spedalsk til dagen han døde. Han bodde i et isolert hus, mens Jotam, kongens sønn, styrte folket i landet.

  • 10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har lagt opp en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke lenger alle hans ord.

  • 4Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle innbyggerne i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette stedet alle spor av Baal, navnene på de fremmede prestene sammen med prestene,