1 Kongebok 13:4
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it cometh to pass, at the king's hearing the word of the man of God that he calleth against the altar in Beth-El, that Jeroboam putteth forth his hand from off the altar, saying, `Catch him;' and his hand is dried up that he hath put forth against him, and he is not able to bring it back unto him,
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Alteret revnet, og asken ble spredt fra alteret i samsvar med tegnet som Guds mannen hadde gitt ved Herrens ord.
6Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
1Og se, en Guds mann kom fra Juda ved Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
2Han ropte mot alteret ved Herrens ord og sa: 'Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn ved navn Josjia skal fødes i Davids hus, og han skal ofre prestene fra haugene som brenner røkelse på deg, og menneskeben skal brennes på deg.'
3Samme dag ga han et tegn og sa: 'Dette er tegnet som Herren har talt om: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal bli spredt ut.'
32For det ordet som han ropte ved Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle haugene i Samarias byer, skal helt sikkert bli oppfylt.'
33Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men han utpekte stadig prester for haugene blant folket som han ønsket. Om noen ønsket det, fylte han hans hånd, og han ble prest på haugen.
34Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.
6Herren sa videre til ham: «Stikk hånden i brystfolden.» Moses stakk hånden i brystfolden, og da han trakk den ut, var hånden hans spedalsk som snø.
7Så sa han: «Stikk hånden tilbake i brystfolden.» Moses stakk hånden tilbake, og da han trakk den ut igjen, var den som resten av kroppen.
7Han sa: 'Ta det opp!' Så rakte mannen ut hånden og tok det.
15Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Han sa til Israels konge: "Legg din hånd på buen," så la han sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
15Også det alteret som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist i Betel for å lede Israel til synd, både alteret og offerhaugen, rev han ned. Han brente haugen og knuste den til støv, og han brente Asjera-symbolet.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
13Så sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Han strakte den fram, og den ble frisk, lik den andre.
15Juda menn ga et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
17Så spurte han: «Hva er dette gravmerket jeg ser?» Innbyggerne i byen svarte: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nettopp har gjort med alteret i Betel.»
10Derfor, se, jeg vil føre ulykke over Jeroboams hus. Jeg vil utrydde alt mannkjønn hos Jeroboam, både slave og fri i Israel. Jeg vil feie bort Jeroboams hus som man feier bort møkk, til alt er borte.
17Kongen satte den offiseren som han lente seg på til å vokte porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, slik Guds mann hadde talt når kongen kom ned til ham.
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
28Jeroboam var en dyktig mann. Da Salomo så hvor god han var til å utføre sitt arbeid, satte han ham over hele den tunge arbeidsstyrken fra Josefs hus.
14På den dag skal jeg hjemsøke Israels misgjerninger over ham, og jeg skal hjemsøke Betels altre; alterets horn skal kuttes av og falle til jorden.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
20Jeroboam gjenvant ikke sin styrke igjen i Abijas dager. Herren slo ham, og han døde.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypten, hvor han hadde rømt fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypten.
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og talte til Rehabeam, hvor de sa:
4Abija stod opp på fjellet Semarajim, som ligger i fjellet Efraim, og sa: Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
26Jeroboam, sønn av Nebat, en efratitt fra Sereda og en tjener av Salomo (hans mors navn var Serua, en enke), løftet også hånden mot kongen.
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.
17Jeroboams kone sto opp og dro til Tirsa. Da hun kom til dørterskelen til huset, døde gutten.
27Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
11Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham alt det Guds mannen hadde gjort i Betel den dagen, og alle ordene han hadde sagt til kongen, fortalte de sin far.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.
4Så gjorde Jeroboams kone som han ba henne om. Hun sto opp og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake på grunn av alderdom.
12Stå nå opp og gå hjem. Når føttene dine går inn i byen, skal gutten dø.
14For levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og dro til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde avvist dem fra å tjene som prester for Herren.
31og sa til Jeroboam: ‘Ta ti av stykkene, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket fra Salomo og gir deg ti stammer.’
5Da rammet Herren kongen med spedalskhet, og han var spedalsk til dagen han døde. Han bodde i et isolert hus, mens Jotam, kongens sønn, styrte folket i landet.
10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, kongen av Israel, og sa: "Amos har lagt opp en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet tåler ikke lenger alle hans ord.
4Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle innbyggerne i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette stedet alle spor av Baal, navnene på de fremmede prestene sammen med prestene,