1 Kongebok 18:7
Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, se, da møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Og mens Obadja var på veien, møtte Elias ham; han kjente ham, falt ned på sitt ansikt, og sa: Er du min herre, Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia. Da han gjenkjente ham, kastet han seg ned og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Da Obadja var på vei, møtte han Elias, kjente ham igjen, falt ned på jorden og sa: Er du den min Herre Elias?
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Obadja kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
While Obadiah was walking along the road, Elijah met him. Obadiah recognized him, bowed to the ground, and said, "Is it really you, my lord Elijah?"
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: «Er det deg, min herre Elia?»
Men det skede, der Obadias var paa Veien, see, da mødte Elias ham; og han kjendte ham, og faldt paa sit Ansigt og sagde: Er det dig, min Herre, Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var på vei, møtte han Elia. Han kjente ham igjen, falt på ansiktet, og sa: Er det deg, min herre Elia?
And as Obadiah was on the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Are you my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Art thou that my lord Elijah?
Mens Obadja var underveis, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på vei, kom Elia for å møte ham; han kjente igjen Elia, kastet seg ned og sa: 'Er det deg, min herre Elia?'
Mens Obadja var på veien, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på ansiktet og sa: Er det deg, min herre Elia?
Mens Obadja var på veien, møtte han Elia; og da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
Now whan Abdia was on ye waye, Elias met him. And whan he knewe him, he fell downe vpon his face, & sayde: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Eliiah met him: & he knew him, and fell on his face, and said, Art not thou my lord Eliiah?
And it chaunced that as Obadia was in the way, beholde Elias met him, and he knew him, and fell on his face, and saide: Art not thou my lorde Elias?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, [Art] thou that my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it you, my lord Elijah?
and Obadiah `is' in the way, and lo, Elijah -- to meet him; and he discerneth him, and falleth on his face, and saith, `Art thou he -- my lord Elijah?'
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And as Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, Is it thou, my lord Elijah?
And while Obadiah was on his way, he came face to face with Elijah; and seeing who it was, he went down on his face and said, Is it you, my lord Elijah?
As Obadiah was in the way, behold, Elijah met him: and he recognized him, and fell on his face, and said, "Is it you, my lord Elijah?"
As Obadiah was traveling along, Elijah met him. When he recognized him, he fell facedown to the ground and said,“Is it really you, my master, Elijah?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Elia svarte ham: 'Ja, det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.'
9Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av riket eller nasjonen at de ikke kunne finne deg.
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg tok hundre av Herrens profeter, gjemte dem femti i hver hule og ga dem brød og vann.
14Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
15Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab dro for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
6Så delte de landet mellom seg for å lete. Akab gikk en vei for seg selv, og Obadja gikk en annen vei.
1Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
2Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
3Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
15Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
7Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
8De svarte: ‘En mann med hårkledd kappe og et lærbelte om livet.’ Da sa han: ‘Det er Elia fra Tisjbe.’
9Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
14Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, og slo på vannet med den og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da han slo på vannet, delte det seg i to og Elisja gikk over.
15Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
1Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
17Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
18'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
28Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
20Akab sa til Elias: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elias svarte: 'Ja, jeg har funnet deg fordi du har solgt deg selv til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
24Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
46Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
36Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.'
39Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
14Han dro etter Guds mannen og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: 'Er du Guds mannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.'
42Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
41Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
3Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: ‘Reis deg og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?’
4Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
13Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
8Da kom Herrens ord til ham:
2Elia sa til Elisja: «Bli værende her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk ned til Betel sammen.
3Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa: «Vet du at i dag vil Herren ta din mester fra deg?» Han svarte: «Ja, jeg vet det; vær stille.»
13For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
19Elia dro av sted derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg. Selv gikk han med det tolvte paret. Elias kom bort til Elisha og kastet kappen sin over ham.
11Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn og ildhester og skilte de to ad, og Elia fór opp til himmelen i stormen.
2Da han løftet blikket, så han tre menn stå der. Da han så dem, løp han fra teltets åpning for å møte dem og bøyde seg til jorden.
6Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
3Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
11Igjen sendte kongen en annen høvedsmann over femti med hans femti mann. Han sa til ham: ‘Guds mann, slik sier kongen: Skynd deg og kom ned!’