1 Kongebok 18:9
Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?
Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
Men Obadja sa: 'Hva har jeg gjort, at du overgir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?'
Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?
Hva har jeg gjort galt, at du vil overlate din tjener til Ahab, så han kan drepe meg?
Obadja svarte: Hva har jeg gjort galt, siden du vil gi din tjener i Akabs hender så han skal drepe meg?
Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?
Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?
Og han sa: Hva har jeg gjort galt, at du vil overgi din tjener til Akabs hånd for å drepe meg?
But Obadiah said, "What have I done wrong that you are handing your servant over to Ahab to be killed?"
Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
Og han sagde: Hvad har jeg syndet, at du vil give din Tjener i Achabs Hænder, at han skal dræbe mig?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
Men Obadja sa: Hva har jeg syndet, at du vil overlevere din tjener i Akabs hånd så han dreper meg?
And he said, What have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
Og han sa: 'Hva har jeg gjort galt, siden du gir din tjener i hendene på Akab for å drepe meg?
Obadja sa: Hva har jeg syndet siden du overgir din tjener i Akabs hånd, for at han skal drepe meg?
Da sa han: Hva har jeg syndet med, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
But he sayde: What haue I offended, that thou wilt delyuer thy seruaunt in to the handes of Achab, that he maye slaye me?
And he said, What haue I sinned, that thou wouldest deliuer thy seruant into the hande of Ahab, to slay me?
He saide: What haue I sinned, that thou wouldest delyuer thy seruaunt into the hande of Ahab, to slay me?
And he said, What have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
He said, Wherein have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to kill me?
And he saith, `What have I sinned, that thou art giving thy servant into the hand of Ahab -- to put me to death?
And he said, Wherein have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, Wherein have I sinned, that thou wouldest deliver thy servant into the hand of Ahab, to slay me?
And he said, What sin have I done, that you would give up your servant into the hand of Ahab, and be the cause of my death?
He said, "Wherein have I sinned, that you would deliver your servant into the hand of Ahab, to kill me?
Obadiah said,“What sin have I committed that you are ready to hand your servant over to Ahab for execution?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av riket eller nasjonen at de ikke kunne finne deg.
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg tok hundre av Herrens profeter, gjemte dem femti i hver hule og ga dem brød og vann.
14Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
18'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
19Du skal si til ham: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i besittelse?' Du skal si til ham: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod.'
20Akab sa til Elias: 'Har du funnet meg, min fiende?' Elias svarte: 'Ja, jeg har funnet deg fordi du har solgt deg selv til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Om Herren har egget deg mot meg, så mottar han et offer. Men om det er mennesker, er de forbannet foran Herren, for de har drevet meg bort i dag fra å ha del i Herrens arv ved å si: Gå, tjen andre guder.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å drepe min sønn?»
8Elia svarte ham: 'Ja, det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.'
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab dro for å møte Elia.
17Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
18Elia svarte: 'Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men det har du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalene.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg opp og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg har gjort opprør mot min herre og drept ham. Men hvem har drept alle disse?
8Han sa til meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
13Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
42Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
13For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
28Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
29'Har du sett hvordan Akab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke føre ondskapen i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg føre ondskapen over hans hus.'
36Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
30Da sa Saul: «Jeg har syndet! Men vis meg ære nå foran folkets eldste og Israel. Bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
14Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
27Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
18Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
7Du skal slå din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere profetene og av alle Herrens tjenere på Jesabel.
15Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
9Han sa til dem: «Dette er hva Herren, Israels Gud, sier, som dere har sendt meg til for å legge fram deres bønn for ham.
1Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
3Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
39Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
40"Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."
3«Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er den eneste som er igjen, og de står meg etter livet.»
15Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
16For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
20Han ropte til Herren og sa: «Herre, min Gud, har du også gjort dette mot denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
3Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
9Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
9Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
11Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
13Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'