1 Kongebok 20:12
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk sammen med kongene i teltene. Han sa til tjenerne sine: "Gjør dere klare!" Og de gjorde seg klare mot byen.
Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette, var han og kongene midt i et drikkegilde i teltene sine. Han sa til sine tjenere: «Gjør klar!» Og de stilte opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.
Og det skjedde, da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk, han og kongene i pavillonene, at han sa til sine tjenere: Still dere opp. Og de stilte seg opp mot byen.
Da Benhadad hørte dette mens han drakk med kongene i leirene sine, sa han til tjenerne sine: «Rydd til kamp!» Og de stilte opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
Da hørte Benhadad dette mens han drakk sammen med kongene i teltene, og han sa til sine tjenere: Stå i oppstilling! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, sa han til sine tjenere: "Gjør dere klare til kamp." Og de gjorde seg klare til kamp mot byen.
When Ben-Hadad heard this reply while he and the kings were drinking in their tents, he commanded his officials, 'Prepare to attack,' and they prepared to attack the city.
Da Ben-Hadad hørte denne beskjeden, mens han drakk med kongene i teltleiren, sa han til sine tjenere: «Gjør dere klare til kamp!» Så gikk de til angrep på byen.
Og det skede, der han hørte dette Ord, da han drak, han og Kongerne i Paulunerne, da sagde han til sine Tjenere: Sætter an, og de satte an mod Staden.
And it came to pass, when Ben-hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde, da Ben-Hadad hørte denne beskjeden mens han drakk med kongene i teltene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare for kamp! Og de gjorde seg klare mot byen.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said to his servants, Set yourselves in order. And they set themselves in array against the city.
And it came to pass, when Benhadad heard this message, as he was drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set yourselves in array. And they set themselves in array against the city.
Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk i hyttene med kongene, sa han til sine tjenere: 'Gjør dere klare.' Og de gjorde seg klare mot byen.
Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
Da Ben-Hadad fikk dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene sine og beordret mennene sine: 'Ta opp stillingene.' Så forberedte de seg til å angripe byen.
Wha Benadab herde yt (eue as he was drynkinge wt the kynges in ye pauylion) he sayde vnto his seruautes: Set yor selues in araye. And they set the selues in araie against ye cite.
And when he heard that tidings, as he was with the Kings drinking in the pauilions, he sayd vnto his seruants, Bring forth your engines, and they set them against the citie.
And it fortuned, that when Benhadad hearde that tydinges, as he was with the kinges drinking within the pauilions, and he saide vnto this seruauntes, Put your selues in order. And they set them selues in aray against the citie.
¶ And it came to pass, when [Benhadad] heard this message, as he [was] drinking, he and the kings in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array]. And they set [themselves in array] against the city.
It happened, when [Ben Hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, Set [yourselves in array]. They set [themselves in array] against the city.
And it cometh to pass at the hearing of this word -- and he is drinking, he and the kings, in the booths -- that he saith unto his servants, `Set yourselves;' and they set themselves against the city.
And it came to pass, when `Ben-hadad' heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set `yourselves in array'. And they set `themselves in array' against the city.
And it came to pass, when [Ben-hadad] heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said unto his servants, Set [yourselves in array] . And they set [themselves in array] against the city.
Now when this answer was given to Ben-hadad, he was drinking with the kings in the tents, and he said to his men, Take up your positions. So they put themselves in position for attacking the town.
It happened, when Ben Hadad heard this message, as he was drinking, he and the kings, in the pavilions, that he said to his servants, "Prepare to attack!" They prepared to attack the city.
When Ben Hadad received this reply, he and the other kings were drinking in their quarters. He ordered his servants,“Get ready to attack!” So they got ready to attack the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
18Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."
19De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.
21Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
22Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
23Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
24Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.
25Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.
27Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.
2Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
3De sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, likeså dine beste koner og barn."
29De lå i leir, den ene mot den andre, i syv dager. Den syvende dagen kom det til kamp, og Israels barn slo hundre tusen fotsoldater blant arameerne på én dag.
30De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.
31Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
33Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
9Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
10Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
11Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
5Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
6Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.
13Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."
23Så laget han et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske styrker angrep ikke lenger Israels land.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
20Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ion, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret, sammen med hele Naftalis land.
4Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærens kommandanter mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forsyningsbyene i Naftali.
16Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.
17Da dette ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem, og stilte seg opp til kamp mot dem. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
17Da David fikk beskjed om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
7Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
35Kampen ble hard den dagen, og kongen ble holdt oppe i vognen mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognen.
31Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
15Da arameerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
38Da de skylte vognen ved Samarias dam, slikket hundene blodet hans, og skjøgene badet der, slik som Herren hadde sagt.
19Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.
11Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
2Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og kongens hus sine skattekamre, og han sendte til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
9Haza'el dro for å møte Elisha, tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og stod foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'