1 Kongebok 20:19

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Ahab sa: "Ved hvem?" Han svarte: "Så sier Herren: Ved de unge mennene som står under provinsens ledere." Han spurte: "Hvem skal begynne slaget?" Han svarte: "Du."

    15Så mønsterte han de unge mennene som sto under provinsens ledere, og deres antall var to hundre og trettito. Etter dem mønsterte han hele hæren, hele Israels barn, sju tusen mann.

    16Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.

    17De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."

    18Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."

  • 84%

    20De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.

    21Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.

  • 77%

    29De lå i leir, den ene mot den andre, i syv dager. Den syvende dagen kom det til kamp, og Israels barn slo hundre tusen fotsoldater blant arameerne på én dag.

    30De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.

    31Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."

    32De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."

    33Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.

  • 76%

    1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.

    2Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.

  • 75%

    23Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."

    24Gjør dette: Ta kongene bort, hver fra sitt sted, og sett feltherrer i deres sted.

    25Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.

    26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.

    27Israels barn ble mønstret, forsynt med mat og dro ut mot dem. Israels barn slo leir foran dem som to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.

  • 14Så gikk Joab og folket som var med ham fram mot syrerne til kamp, og de flyktet for ham.

    15Da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og de trakk seg inn i byen. Så kom Joab tilbake til Jerusalem.

    16Da syrerne så at de var beseiret av Israel, sendte de bud og hentet arameerne fra andre siden av elven, og Sjofak, hærfører for Hadadezer, ledet dem.

    17Da dette ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem, og stilte seg opp til kamp mot dem. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.

    18Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte syv tusen vognfolk og førti tusen fotfolk. Sjofak, hærføreren, ble også drept.

    19Da Hadadezers tjenere så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og underkastet seg ham. Syrerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.

  • 72%

    12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.

    13Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.

    14Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir, og sa: Gå og se.

  • 12Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.

  • 42De snudde seg foran Israels menn og flyktet mot ørkenen, men kampen nådde dem. De som kom fra byene ødela dem midt iblant dem.

  • 45De snudde seg og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Fem tusen mann ble slått ned langs veien, og de forfulgte dem til Gidom og drepte ytterligere to tusen.

  • 39Da vendte Israels menn seg om i kampen. Benjaminittene begynte å drepe tretti mann av Israel og sa: «De er helt slått av oss som i den første kampen.»

  • 36Da solen gikk ned, gikk det et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»

  • 30Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»

  • 32Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.

  • 7Så de brøt opp og flyktet i skumringen og lot leiren stå slik den var, med hester og esler, og de flyktet for sine liv.

  • 5Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.

  • 19Da alle de kongene som var Hadadezers tjenere, så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og ble deres undersåtter. Arameerne fryktet å hjelpe ammonittene videre.

  • 70%

    32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.

    33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.

  • 32Benjaminittene sa: «De er slått foran oss som første gang.» Men Israels menn sa: «La oss flykte og trekke dem vekk fra byen til veiene.»

  • 13Joab rykket frem med folket som var med ham til angrep på arameerne, og de flyktet for ham.

  • 5Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.

  • 20Så dro Israels menn ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp til strid mot Gibea.

  • 10Så de kom og ropte til portvaktene i byen og sa: Vi kom til arameernes leir, og se, det er ingen der, ingen lyd av mennesker, bare hestene og eselet er bundet, og teltene står som de var.

  • 14De væpnede mennene overga fangene og byttet til høvdingene og hele forsamlingen.

  • 24Selv om den arameiske hæren kom med få menn, ga Herren en stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud. Joas’ dommere ble også utført.

  • 5Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadezer, slo David dem og drepte tjue-to tusen menn.

  • 15Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'

  • 9Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.