1 Kongebok 20:33
Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene så dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet fra ham og sa: "Ben-Hadad er din bror." Da sa han: "Gå og hent ham." Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ham på ordet. De sa: "Din bror Ben-Hadad!" Han sa: "Kom, hent ham!" Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.
Nå observerte mennene nøye om noe skulle komme fra ham, og de fanget det raskt: og de sa: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå, bring ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn, skyndte seg og sa: «Din bror Benhadad!» Da sa han: «Gå og hent ham.» Benhadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene grep dette som et godt varsel og skyndte seg å bekrefte det: «Ja, din bror Ben-Hadad.» Så sa han: «Gå og hent ham.» Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
Mennene holdt nøye øye med om noe skjedde, og fanget muligheten da den bød seg, og de sa: Din bror Benhadad. Da sa kongen: Gå, hent ham. Så kom Benhadad fram, og kongen lot ham komme opp i stridsvognen.
Mennene tok det som et godt tegn, og grep det fort, og sa: "Din bror Ben-Hadad." Han sa: "Gå og hent ham." Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham komme opp i vognen.
The men interpreted this as a good sign and quickly seized on it, saying, 'Yes, Ben-Hadad is your brother!' The king said, 'Go and bring him.' So Ben-Hadad came out to him, and Ahab had him brought into his chariot.
Mennene tolket dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordet hans. «Din bror Ben-Hadad,» sa de. Ahab svarte: «Gå og hent ham!» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen.
Og Mændene udlagde sig (det Ord) til Gode og optoge hasteligen, om det var hans (Alvor), og de sagde: (Ja) din Broder Benhadad; og han sagde: Kommer, henter ham hid; da gik Benhadad ud til ham, og han lod ham stige op paa Vognen.
Now the men did diligently observe whether any thing would come from him, and did hastily catch it: and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Mennene holdt nøye øye med om han ønsket å si noe mer, og straks han sa det, grep de det og sa: Din bror Ben-Hadad. Han sa: Gå og hent ham. Da kom Ben-Hadad ut til ham, og han bød ham å komme opp i vognen.
Now the men diligently observed whether anything would come from him, and hastily caught it: and they said, Your brother Benhadad. Then he said, Go, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he brought him up into the chariot.
Now the men did diligently observe whether any thing would come from him, and did hastily catch it: and they said, Thy brother Benhadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok straks ordet fra ham og sa: 'Din bror Ben-Hadad!' Han sa: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han tok ham opp i vognen.
Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
Mennene tok det som et godt tegn og grep raskt hans ord; de sa: 'Ben-Hadad er din bror.' Han svarte: 'Gå og hent ham.' Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han fikk ham opp i vognen sin.
Now the men{H582} observed{H5172} diligently, and hasted{H4116} to catch{H2480} whether it were his mind; and they said,{H559} Thy brother{H251} Ben-hadad.{H1130} Then he said,{H559} Go{H935} ye, bring{H3947} him. Then Ben-hadad{H1130} came forth{H3318} to him; and he caused him to come up{H5927} into the chariot.{H4818}
Now the men{H582} did diligently observe{H5172}{(H8762)} whether any thing would come from him, and did hastily{H4116}{(H8762)} catch{H2480}{(H8686)} it: and they said{H559}{(H8799)}, Thy brother{H251} Benhadad{H1130}. Then he said{H559}{(H8799)}, Go{H935}{(H8798)} ye, bring{H3947}{(H8798)} him. Then Benhadad{H1130} came forth{H3318}{(H8799)} to him; and he caused him to come up{H5927}{(H8686)} into the chariot{H4818}.
And the men toke him shortly at his worde, and expounded it for them selues and sayde: Yee Benadab is thy brother. He sayde: Come and brynge him. The wente Benadab forth vnto him, and he caused him to syt vpon the charet,
Now the men tooke diliget heede, if they could catch any thing of him, and made haste, & sayd, Thy brother Ben-hadad; he sayd, Go, bring him. So Ben-hadad came out vnto him, and he caused him to come vp vnto the chariot.
And ye men toke that word for good lucke and hastyly caught it out of his mouth, and sayd: Yea thy brother Benhadad. He sayde: Go, bring him hyther. And Benhadad came out vnto him, and he caused him to come vp into the charet.
Now the men did diligently observe whether [any thing would come] from him, and did hastily catch [it]: and they said, Thy brother Benhadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Benhadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men observed diligently, and hurried to catch whether it were his mind; and they said, Your brother Ben Hadad. Then he said, Go you, bring him. Then Ben Hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
And the men observe diligently, and hasten, and catch it from him, and say, `Thy brother Ben-Hadad;' and he saith, `Go ye in, bring him;' and Ben-Hadad cometh out unto him, and he causeth him to come up on the chariot.
Now the men observed diligently, and hasted to catch whether it were his mind; and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men observed diligently, and hasted to catch whether it were his mind; and they said, Thy brother Ben-hadad. Then he said, Go ye, bring him. Then Ben-hadad came forth to him; and he caused him to come up into the chariot.
Now the men took it as a sign, and quickly took up his words; and they said, Ben-hadad is your brother. Then he said, Go and get him. So Ben-hadad came out to him and he made him get up into his carriage.
Now the men observed diligently, and hurried to take this phrase; and they said, "Your brother Ben Hadad." Then he said, "Go, bring him." Then Ben Hadad came out to him; and he caused him to come up into the chariot.
The men took this as a good omen and quickly accepted his offer, saying,“Ben Hadad is your brother.” Ahab then said,“Go, get him.” So Ben Hadad came out to him, and Ahab pulled him up into his chariot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 De som var igjen, flyktet til byen Afek, og muren falt ned over dem, tjuesju tusen menn som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, til et indre rom.
31 Hans tjenere sa til ham: "Hør, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge. Kanskje han lar din sjel leve."
32 De bandt sekkestrie om hoftene sine og tau rundt hodene sine, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve!" Han sa: "Lever han fortsatt? Han er min bror."
1 Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin, trettito konger med ham, samt hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til angrep på byen.
2 Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
3 De sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, likeså dine beste koner og barn."
34 Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
35 En av profetens disipler sa til sin neste ved Herrens ord: "Slå meg!" Men mannen nektet å slå ham.
16 Så gikk de ut ved middagstid. Ben-Hadad var ved å drikke seg beruset i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
18 Han sa: "Hvis de har kommet ut i fred, grip dem levende, og hvis de har kommet ut til strid, grip dem også levende."
19 De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk ut av byen, og hæren fulgte dem.
20 De slo hver sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, flyktet til hest med rytterne.
21 Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
5 Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
6 Men i morgen på denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg. De skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er verdifullt i dine øyne, skal de gripe og ta med seg.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."
7 Elisha kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann har kommet hit.'
8 Kongen sa til Haza'el: 'Ta med deg en gave og gå for å møte gudsmannen og rådspør Herren gjennom ham: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'
9 Haza'el dro for å møte Elisha, tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og stod foran ham og sa: 'Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?'
10 Elisha svarte ham: 'Gå og si til ham: Du vil sikkert bli frisk. Men Herren har vist meg at han vil sikkert dø.'
9 Han svarte budbærerne til Ben-Hadad: "Si til min herre kongen: Alt det du først forlangte av din tjener, vil jeg gjøre, men dette andre kan jeg ikke gjøre." Budbærerne dro tilbake og brakte dette svar.
10 Ben-Hadad sendte så til ham og sa: "Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, hvis det støvet av Samaria skulle være nok til håndfuller for alt folket som følger meg."
12 Da Ben-Hadad hørte dette mens han drakk, han og kongene i teltene sine, sa han til sine tjenere: "Stup frem!" Og de stupte frem mot byen.
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
25 Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
26 Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å stride mot Israel.
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
24 Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, trakk de seg bort fra ham.
15 Da han dro videre, møtte han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Han hilste på ham og spurte: «Står ditt hjerte rett, som mitt hjerte står med ditt?» Jonadab svarte: «Ja, det gjør det.» «Gi meg din hånd,» sa Jehu. Han rakte ham hånden, og Jehu lot ham stige opp i vognen til seg.
16 Og han sa: «Bli med meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med i sin vogn.
2 Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og kongens hus sine skattekamre, og han sendte til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
14 Haza'el dro fra Elisha og gikk til sin herre. Han spurte ham: 'Hva sa Elisha til deg?' Haza'el svarte: 'Han sa at du vil sikkert bli frisk.'
41 Så hastet han til å fjerne båndet fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
13 Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
24 Så døde Hazael, Arams konge, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.
2 Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
32 Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra ham.
33 Men en mann spente buen og skjøt en pil tilfeldig. Den traff Israels konge mellom brynjen og harnisken. Kongen sa til vognføreren: «Vend om og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
20 Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ion, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinneret, sammen med hele Naftalis land.
18 Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus og ga det i hendene på sine tjenere. Og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
13 møtte han brødrene til Ahazja, kongen av Juda, og spurte dem: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødre av Ahazja og har kommet ned for å hilse kongens og dronningens barn.»
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner kommer, akkurat slik din tjener sa.'
18 'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'