1 Kongebok 22:3
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss? Og likevel gjør vi ingenting for å ta det fra kongen av Aram.»
Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead er vårt? Men vi sitter stille og tar det ikke ut av hånden til Arams konge.
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead hører oss til? Men vi sitter stille og tar den ikke fra kongen i Arams hånd.»
Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
Israels konge sa til sine tjenere: "Vet dere at Ramot-Gilead tilhører oss, men vi gjør lite for å ta den tilbake fra Arams konge?"
Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»
Og kongen av Israel sa til sine tjenere: "Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Hvorfor sitter vi stille og tar det ikke fra kongen av Syria?"
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen i Aram?
Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
Og Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramoth i Gilead er vår, og at vi venter og ikke tar den fra Syriens konge?»
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke ut av hendene på kongen av Syria?»
The king of Israel said to his servants, 'Don’t you know that Ramoth Gilead belongs to us, yet we remain idle without taking it back from the king of Aram?'
Kongen av Israel sa til sine tjenere: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det fra kongen av Aram?»
Og Israels Konge sagde til sine Tjenere: Vide I, at Ramoth i Gilead hører os til, og vi tie (stille) om at tage den (igjen) af Kongens Haand i Syrien?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Og Israels konge sa til sine tjenere: Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er stille og tar det ikke fra kongen av Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you know that Ramoth in Gilead is ours, and we are still, and do not take it out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead is ours, and we be still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
Kongen av Israel sa til sine tjenere: "Dere vet at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra kongen av Syria."
Kongen av Israel sa til sine tjenere: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Og vi sitter stille og lar det være i kongen av Arams hånd!'
Og kongen av Israel sa til tjenerne sine: "Vet dere at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi er tause og tar det ikke ut av syrerkongens hånd?"
Kongen av Israel sa til sine tjenere: Ser dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi gjør ingenting for å ta det tilbake fra kongen av Aram?
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559} unto his servants,{H5650} Know{H3045} ye that Ramoth -{H7433} gilead{H1568} is ours, and we are still,{H2814} and take{H3947} it not out of the hand{H3027} of the king{H4428} of Syria?{H758}
And the king{H4428} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto his servants{H5650}, Know{H3045}{(H8804)} ye that Ramoth{H7433} in Gilead{H1568} is ours, and we be still{H2814}{(H8688)}, and take{H3947}{(H8800)} it not out of the hand{H3027} of the king{H4428} of Syria{H758}?
And the kynge of Israel sayde vnto his seruauntes: Knowe ye not yt Ramoth in Gilead is oures? and we syt styll, and take it not out of the hande of the kynge of Syria.
(Then the King of Israel saide vnto his seruants, Knowe yee not that Ramoth Gilead was ours? And wee stay, and take it not out of ye hand of the King of Aram?)
(And the king of Israel sayde vnto his seruauntes: Know ye not that Ramoth in Gilead is ours, and we sit still, and take it not out of the hande of the king of Syria?)
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth in Gilead [is] ours, and we [be] still, [and] take it not out of the hand of the king of Syria?
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
and the king of Israel saith unto his servants, `Have ye not known that ours `is' Ramoth-Gilead? and we are keeping silent from taking it out of the hand of the king of Aram!'
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said unto his servants, Know ye that Ramoth-gilead is ours, and we are still, and take it not out of the hand of the king of Syria?
And the king of Israel said to his servants, Do you not see that Ramoth-gilead is ours? and we are doing nothing to get it back from the hands of the king of Aram.
The king of Israel said to his servants, "You know that Ramoth Gilead is ours, and we are still, and don't take it out of the hand of the king of Syria?"
The king of Israel said to his servants,“Surely you recognize that Ramoth Gilead belongs to us, though we are hesitant to reclaim it from the king of Syria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han sa videre til Josjafat: «Vil du gå med meg for å føre krig mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»
5 Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
6 Kongen av Israel samlet profetene, omkring fire hundre menn, og spurte dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
29 Israels konge og Josjafat, Juda konge, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut før jeg går i krigen, men du, kle deg i dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut og gikk i krigen.
31 Kongen av Aram hadde gitt befaling til de trettito vognførerne sine: «Før ikke krig mot noen, liten eller stor, uten mot Israels konge alene.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det er sikkert Israels konge.» Og de svingte av for å angripe ham. Men Josjafat ropte.
2 Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria, hvor Akab slaktet mye småfe og kveg til ære for ham og folket som var med ham. Akab overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
3 Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: «Vil du dra med meg til Ramot i Gilead?» Josjafat svarte: «Jeg er som du er, mitt folk er som ditt folk; vi skal være med deg i kampen.»
4 Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»
5 Israels konge samlet da profetene, fire hundre mann, og sa til dem: «Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?» De svarte: «Dra opp, for Gud skal gi byen i kongens hånd.»
28 Israels konge og Josjafat, Judas konge, dro opp til Ramot i Gilead.
29 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på deg dine kongelige klær.» Så kledde Israels konge seg ut, og de dro til kamp.
30 Kongen i Aram bød vognførerne: «Strid ikke mot noen, verken små eller store, men bare mot Israels konge.»
1 I tre år var det fred mellom Aram og Israel.
2 I det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
11 Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'
12 En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'
2 Han sendte budbærere til Ahab, kongen i Israel, inn i byen.
3 De sa til ham: "Så sier Ben-Hadad: Ditt sølv og ditt gull tilhører meg, likeså dine beste koner og barn."
4 Israels konge svarte og sa: "Som du sier, herre konge, til din disposisjon står jeg og alt jeg eier."
5 Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
8 Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'
14 Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
21 Israels konge gikk ut og slo hestene og vognene og felte arameerne et stort slag.
22 Så kom profeten til Israels konge og sa til ham: "Gå, styrk deg og vær på vakt, og se hva du skal gjøre. For når året er omme, kommer kongen av Aram opp imot deg igjen."
23 Tjenerne til kongen av Aram sa til ham: "Deres guder er fjellenes guder. Derfor var de sterkere enn oss. Men hvis vi kjemper mot dem på slettene, blir vi sterkere enn dem."
10 Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.
11 Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren ved ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Elisha, sønn av Safat, er her; han som helte vann over Elias hender.'
12 Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13 Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'
5 Og han fulgte deres råd og dro med Jehoram, Ahabs sønn, konge i Israel, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead. Men arameerne såret Joram.
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
28 Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: "Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: 'Herren er fjellenes Gud, men ikke dalens Gud,' skal jeg overgi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren."
11 Israels konge svarte: "Fortell ham at den som spenner beltet sitt til strid, ikke skal skryte som den som løser det."
7 Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'
12 Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
13 Da tok en av tjenerne til orde og sa: La oss ta noen av de hestene som er igjen, som det er få igjen av i byen, og se hva som skjer.
21 Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'
28 Han dro med Joram, sønn av Ahab, til krig mot Hazael, kongen av Aram, ved Ramot i Gilead, men arameerne såret Joram.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes! Herren skal overgi byen i kongens hånd.»
26 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
25 Samle en hær som ligner den du mistet, hest for hest og vogn for vogn, så vi kan kjempe mot dem på sletten. Da skal vi bli sterkere enn dem." Han hørte på deres tale og handlet slik.
7 Da kalte Israels konge sammen alle landets eldste og sa: "Forstå og se hvordan denne mannen søker ondt! Han har sendt bud om mine koner, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke."
6 For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
14 Så dannet Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi, en konspirasjon mot Joram. Joram hadde vært i Ramot i Gilead, for han og hele Israel forsvarte seg mot kong Hasael av Aram.
8 På den tiden tok vi landet fra de to amorittkongene som var bortenfor Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.
40 "Mens din tjener var opptatt her og der, ble han borte." Israels konge sa til ham: "Da er din dom avsagt; du har selv bestemt den."