1 Kongebok 8:54
Da Salomo var ferdig med å be denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg opp fra foran Herrens alter, der han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med å be denne bønnen og ydmyke begjæringen til Herren, reiste han seg opp fra foran Herrens alter, der han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og inderlige bønnen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, der han hadde knelt på knærne med hendene løftet opp mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og bønnfallelsen, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt med hendene utstrakt mot himmelen.
Da Salomo hadde endt å be til Herren hele denne bønnen og begjæringen, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å ha knelt på knærne med hendene løftet mot himmelen.
Da Salomo hadde avsluttet å be og trygle om nåde til Herren med alle disse bønnene og kallene om nåde, reiste han seg fra foran Herrens alter, hvor han hadde ligget på kne med hendene løftet mot himmelen.
Det skjedde, da Salomo hadde avsluttet all denne bønnen og begjæringen til Herren, sto han opp fra Herrens alter, fra å knele på knærne med hendene utbredt mot himmelen.
Da Salomo hadde gjort ende på å be denne bønn og supplication til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å kn knele med hendene strakt opp mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med denne bønnen og ropet om nåde til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde vært på kne med hendene løftet mot himmelen.
Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
Da Salomo hadde fullført alle disse bønner og anmodninger til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, etter å ha knelet med armene løftet mot himmelen.
Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
When Solomon finished praying this entire prayer and supplication to the LORD, he arose from before the altar of the LORD, where he had been kneeling with his hands spread toward heaven.
Da Salomo var ferdig med å be til Herren hele denne bønnen og nødropet, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på knærne med hendene strakt ut mot himmelen.
Og det skede, der Salomo havde fuldendt at bede til Herren al denne Bøn og ydmyge Begjæring, da stod han op fra (at ligge) for Herrens Alter, fra at knæle paa sine Knæ, og hans Hænder vare udbredte imod Himmelen.
And it was so, that when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication unto the LORD, he arose from before the altar of the LORD, from kneeling on his knees with his hands spread up to heaven.
Da Salomo hadde bedt denne inntrengende bønnen og ropet til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, hvor han hadde knelt med hendene løftet mot himmelen.
And it was so, that when Solomon had finished praying all this prayer and supplication to the LORD, he rose from before the altar of the LORD, from kneeling on his knees with his hands spread up to heaven.
And it was so, that when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication unto the LORD, he arose from before the altar of the LORD, from kneeling on his knees with his hands spread up to heaven.
Det skjedde, da Salomo hadde bedt hele denne bønnen og bønnebegjæringen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender løftet mot himmelen.
Da Salomo avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter der han hadde ligget på knærne med hendene løftet mot himmelen,
Da Salomo hadde avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen.
Da Salomo hadde avsluttet alle disse bønnene og forespørslene om nåde til Herren, reiste han seg fra kne, foran Herrens alter, hvor hans hender hadde vært rakt ut i bønn mot himmelen;
And wha Salomon had ended all this prayer and peticion before the LORDE, he rose vp from the altare of the LORDE, and lefte of from knelynge and holdynge out of handes towarde heauen,
And when Salomon had made an ende of praying all this prayer and supplication vnto the Lorde, he arose from before the altar of the Lord, from kneeling on his knees, and stretching of his handes to heauen,
And when Solomon had made an ende of praying all this prayer and supplication vnto the Lorde, he arose from before the aulter of the Lorde, & from kneling on his knees, & from stretching of his handes vp to heauen,
¶ And it was [so], that when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication unto the LORD, he arose from before the altar of the LORD, from kneeling on his knees with his hands spread up to heaven.
It was so, that when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication to Yahweh, he arose from before the altar of Yahweh, from kneeling on his knees with his hands spread forth toward heaven.
And it cometh to pass, at Solomon's finishing to pray unto Jehovah all this prayer and supplication, he hath risen from before the altar of Jehovah, from bending on his knees, and his hands spread out to the heavens,
And it was so, that, when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication unto Jehovah, he arose from before the altar of Jehovah, from kneeling on his knees with his hands spread forth toward heaven.
And it was so, that, when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication unto Jehovah, he arose from before the altar of Jehovah, from kneeling on his knees with his hands spread forth toward heaven.
Then Solomon, after making all these prayers and requests for grace to the Lord, got up from his knees before the altar of the Lord, where his hands had been stretched out in prayer to heaven;
It was so, that when Solomon had made an end of praying all this prayer and supplication to Yahweh, he arose from before the altar of Yahweh, from kneeling on his knees with his hands spread forth toward heaven.
When Solomon finished presenting all these prayers and requests to the LORD, he got up from before the altar of the LORD where he had kneeled and spread out his hands toward the sky.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Så sto Salomo framfor Herrens alter, foran hele Israels menighet, og løftet hendene mot himmelen.
23Han sa: "Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
12Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
13for Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den midt i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, knelte ned foran hele Israels forsamling, strakte ut hendene mot himmelen
14og sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
55Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte templet.
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og Gud hørte dem, og deres bønn nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
47Videre har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David, og sagt: ‘Må Gud gjøre Salomos navn enda større enn ditt navn, og hans trone enda mer opphøyd enn din trone!’ Kongen bøyde seg på sengen.
53Så sendte kong Salomo menn som førte ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, som sa til ham: "Gå hjem til ditt hus."
3Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels menighet sto.
4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
14Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
12Da ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter som han hadde bygd foran forhallen,
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store høydet. Salomo ofret tusen brennoffer på alteret der.
6Salomo ofret der på bronsalteret foran Herren, som hørte til møteteltet, og ofret tusen brennoffer på det.
7Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
8Salomo svarte Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
38hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir fremsagt av enhver enkeltperson eller hele ditt folk Israel, når de hver for seg kjenner plagen i sitt eget hjerte og strekker ut sine hender mot dette huset,
1Da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus, kongens hus, og alt det Salomo hadde ønsket å gjøre,
28"Men vend deg til din tjeners bønn og ydmyke begjæring, Herre min Gud, så du hører ropet og bønnen som din tjener ber for ditt åsyn i dag.
29"La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt: 'Mitt navn skal være der,' så du hører den bønn din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30"Hør på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke bønn som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem i himmelen, der du bor. Hør, og tilgi!
29Da de hadde fullført ofringen, bøyde kongen og alle som var sammen med ham seg ned og tilba.
19Vend deg nå til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne til dette huset dag og natt, til stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, så du hører bønnene som din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21Hør din tjeners og ditt folk Israels påkallelse som de ber, vendt mot dette stedet. Hør dem fra stedet hvor du bor, i himmelen. Hør og tilgi!
15Salomo våknet opp, og se, det var en drøm. Så dro han til Jerusalem og stilte seg foran Herrens paktsark, ofret brennoffer, frambrakte fredsoffere og holdt en fest for alle sine tjenere.
40Nå, min Gud, må dine øyne være åpne og dine ører lytte til bønnen som blir bedt på dette stedet.
62Kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer foran Herren.
29hver eneste bønn og påkallelse som noen av hele ditt folk Israel ber, hver enkelt som kjenner sin egen plage og smerte og rekker hendene ut mot dette huset,
20David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.
2La min bønn være som røkelse for ditt ansikt, løftingen av mine hender som kveldsofferet.
15Der ba Hiskia til Herren og sa:
4Kongen og hele folket ofret offer for Herrens åsyn.
3Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din bønn om nåde, som du har bedt framfor meg. Jeg har helliget dette huset, som du har bygget, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
2Løft hendene i hellighet og lov Herren.
10Etter at kong Darius skrev under dokumentet og forbudet, gikk Daniel tilbake til sitt hus. Hans vinduer var åpne mot Jerusalem i sin øvre sal. Tre ganger daglig bøyde han knærne, bad og priste sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12Da åpenbarte Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt din bønn, og jeg har valgt dette stedet som et hus for ofring til meg.
42For de skal høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, og de skal komme og be, vendt mot dette huset.
6Salomo svarte: 'Du har vist stor kjærlighet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i troskap, rettferdighet og hjertets oppriktighet. Du har bevart for ham denne store kjærligheten ved å gi ham en sønn som sitter på hans trone, slik som dette er i dag.'
2Hør mine bønnens rop når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt hellige tempel.
23Salomo satte seg på Herrens trone som konge i stedet for David, sin far. Han hadde fremgang, og hele Israel lød ham.
35Når himlene er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet, bekjenner ditt navn og omvender seg fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
52La dine øyne være åpne for din tjeners bønn og for ditt folk Israels bønn, så du hører på dem hver gang de kaller på deg.
59La disse mine ord, som jeg har bedt for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett hver dag som den trenger det,
13Da kom Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra møteteltet, til Jerusalem, og han styrte over Israel.
49da hør deres bønn og ydmyke begjæring i himmelen, der du bor, og hjelp dem til deres rett.
7Salomo vigslet plass midt i forgården foran Herrens hus, for der ofret han brennofferet og fettstykkene på fredsofferet, for bronsalteret som Salomo hadde laget, kunne ikke romme brennofferet, grødeofferet og fettstykkene.
33Når ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg, bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,