1 Samuelsbok 1:12

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 11:8-9 : 8 Jeg sier dere: Selv om han ikke reiser seg og gir ham noe fordi han er hans venn, så vil han på grunn av hans utholdenhet reise seg og gi ham alt han trenger. 9 Derfor sier jeg dere: Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere. 10 For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og for den som banker på, skal det bli åpnet.
  • Luk 18:1 : 1 Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid burde be og ikke gi opp.
  • Ef 6:18 : 18 Med all bønn og påkallelse, be til enhver tid i Ånden, og vær da våkne med all utholdenhet og forbønn for alle de hellige.
  • Kol 4:2 : 2 Vær utholdende i bønn, våkne i den med takksigelse.
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uten opphold.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn deres synder for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdig manns bønn har sterk virkning.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    13Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'

    15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'

    16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'

    17Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.

    19Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'

    21Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.

    25Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.

    26Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

    28Nå låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være kjærlighetens barn for Herren.' Og de bøyde seg for Herren der.

  • 83%

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

    4En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.

    6Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Slik provoserte Peninna henne, og Hanna gråt og nektet å spise.

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Shilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på sin stolfot ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10I sin store sorg bad Hanna til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'

  • 74%

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.

    21Herren tok seg av Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel og fikk høre alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.

  • 1Hanna ba i bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er løftet opp i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.

  • 11Elkana dro tilbake til sitt hus i Rama, men gutten tjente Herren under tilsyn av presten Eli.

  • 36Hun svarte: «Min far, hvis du har gitt et løfte til Herren, så gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.»

  • 12Kvinnen sa: «La din tjenerinne få si noe til min herre og konge.» Han sa: «Tal.»

  • 68%

    1Samuel var en ung gutt som tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager, og visjoner var ikke vanlige.

    2Det skjedde en dag mens Eli lå på sin plass; da hans øyne hadde begynt å bli svake og han ikke lenger kunne se.

  • 68%

    24Etter disse dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg borte i fem måneder og sa:

    25«Dette har Herren gjort for meg i de dager da han så til meg og tok bort min vanære blant menneskene.»

  • 16Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»

  • 67%

    41Da Elisabet hørte Marias hilsen, sprang barnet i hennes liv, og Elisabet ble fylt av Den Hellige Ånd.

    42Hun utbrøt med høy røst og sa: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv.

  • 5Samuel sa: "Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere."

  • 18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.

  • 36Se, Elisabet, din slektning, har også unnfanget en sønn i sin alderdom, og hun som blir kalt ufruktbar, er nå i sjette måned.

  • 15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å fortelle visjonen til Eli.

  • 13Så kalte hun Herrens navn som talte til henne: "Du er Gud som ser meg," for hun sa: "Har jeg virkelig sett ham som ser meg her?"

  • 14Eli hørte lyden av klagingen og spurte: «Hva er denne lyden av larmen?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle det.

  • 8En dag var Sakarja i tjeneste som prest for Gud etter skiftets ordning,

  • 22Gud husket Rakel og hørte på henne. Han åpnet hennes morsliv.

  • 3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.

  • 9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg; hvis han kaller deg igjen, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener hører!'" Så gikk Samuel og la seg på sin plass.