1 Samuelsbok 1:4
En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.
Når dagen kom da Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner av offermåltidet.
Da dagen kom at Elkana ofret, gav han deler av offeret til sin kvinne Peninna og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for at Elkanah skulle ofre, ga han til Peninnah, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre, porsjoner.
En dag da Elkana ofret, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
På den dagen Elkana ofret, ga han offerdeler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden for Elkanahs offer kom, ga han sin kone Peninnah og alle hennes sønner og døtre sine andeler.
Når Elkana ofret, ga han deler til Peninna, hans kone, og til alle hennes sønner og døtre.
On the day Elkanah sacrificed, he would give portions of the meat to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
På den dagen da Elkana ofret, ga han deler av offerkjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
Og det skede paa en Dag, at Elkana offrede; da gav han Peninna, sin Hustru, og alle hendes Sønner og hendes Døttre Dele.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Når Elkana ofret, ga han hustruen Peninna og alle hennes sønner og døtre deler av offeret.
And when the time came that Elkanah offered sacrifice, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Den dagen Elkana ofret, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana å ofre, ga han deler til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre deres del av måltidet.
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
Now whan it came vpon a daye that Elcana offred, he gaue partes vnto his wife Peninna, and to all his sonnes and doughters.
And on a day, when Elkanah sacrificed, he gaue to Peninnah his wife and to all her sonnes and daughters portions,
And it fel on a day, that Elkana offered, and gaue to Phenenna his wyfe, and to all her sonnes and daughters, portions.
And when the time was that Elkanah offered, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And the day cometh, and Elkanah sacrificeth, and he hath given to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions,
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
And when the day came for Elkanah to make his offering, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and daughters, their part of the feast:
When the day came that Elkanah sacrificed, he gave to Peninnah his wife, and to all her sons and her daughters, portions:
The day came and Elkanah sacrificed.(Now he used to give meat portions to his wife Peninnah and to all her sons and daughters.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
5Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.
6Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Slik provoserte Peninna henne, og Hanna gråt og nektet å spise.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'
9Etter at de hadde spist og drukket i Shilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på sin stolfot ved dørstolpen til Herrens tempel.
10I sin store sorg bad Hanna til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'
12Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.
13Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'
16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'
17Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.
19Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'
21Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.
25Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.
26Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
28Nå låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være kjærlighetens barn for Herren.' Og de bøyde seg for Herren der.
19Hvert år laget hans mor en liten kappe og tok med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
21Herren tok seg av Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var meget gammel og fikk høre alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
11Elkana dro tilbake til sitt hus i Rama, men gutten tjente Herren under tilsyn av presten Eli.
25Dette fortsatte med Michael, Baaseja og Malkia.
26Deretter fløt linjen via Etni, Serah og Adaia.
27Videre var Ethan, Zimma og Sjimi sønner i etterfølgelsen.
2Da David hadde fullført ofringen av brennofrene og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens navn.
3Han delte ut til hvert menneske i Israel, både mann og kvinne, et brød, en porsjon kjøtt og en rosinkake.
11Også dette er ditt: Gaven av deres løftede offer fra Israels barn. Jeg har gitt disse til deg og dine sønner og døtre med deg som en evig rett. Enhver som er ren i ditt hus, kan spise det.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.
1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo midlertidig i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.
19Han delte ut til hele folket, til all mengden av Israel, både mann og kvinne, hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Så gikk hele folket hver til sitt hus.
11Når Herren fører deg til kanaanittenes land, slik han sverget overfor deg og dine fedre, og gir det til deg,
1Samson dro en tid senere, i hvetehøstens dager, for å besøke sin kone med en geitekilling som gave. Han sa: 'La meg gå inn til min kone i kammeret.' Men hennes far ga ham ikke lov til å gå inn.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, som var gravid og skulle føde, hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen var døde. Da bøyde hun seg ned og fødte, for riene kom brått over henne.
22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
23Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra våre hender, eller latt oss se alle disse tingene, eller gitt oss slike beskjeder.»
29Til fredsofferet: to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Eliab, sønn av Helon.
4Hans sønner pleide å holde fest i hver sitt hus på sin dag, og de inviterte sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem.
4Det første av kornet ditt, din nye vin og din olje, og det første av ullen fra dine sauer, skal du gi ham.
16da, på den dag han gir sine sønner arv etter seg, kan han ikke gi førstefødselsretten til sønnen av den elskede foran sønnen av den lite elskede, som er den førstefødte.