1 Samuelsbok 1:4

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

En dag, når Elkana ofret, ga han deler av kjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 12:17-18 : 17 Innenfor byene dine kan du ikke spise tienden av kornet ditt, din nye vin, din olje, eller de førstefødte i storfeet og småfeet ditt, heller ikke noe av dine løfteoffer eller frivillige offer, eller noen av dine hånds offergaver. 18 Men foran Herren din Gud, på det stedet han velger ut, skal du spise dem, du selv og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestepike, og levitten som bor i dine byer. Og du skal glede deg for Herrens, din Guds ansikt over alt dine hender har arbeidet frem.
  • 5 Mos 16:11 : 11 Og du skal glede deg for Herren din Gud, du og din sønn og datter, din tjener og tjenestepike, levitten som er i dine byer, og den fremmede, farløse og enken som er blant deg, på det stedet Herren din Gud velger for å la sitt navn bo der.
  • 3 Mos 3:4 : 4 Og nyrene med det fettet som er på dem, ved siden av lendene, og melle lappen over leveren sammen med nyrene, skal han fjerne.
  • 3 Mos 7:15 : 15 Kjøttet av takkoffergaven hans, skal spises samme dag som det ofres; det skal ikke settes igjen noe av det til morgen.
  • 5 Mos 12:5-7 : 5 Dere skal søke det stedet Herren deres Gud vil velge ut blant alle stammene deres til å la sitt navn bo der. Dit skal dere komme. 6 Der skal dere bære frem deres brennoffer, slaktoffer, tiender, offergaver fra hendene deres, løfteoffer, frivillige offer, og de førstefødte av deres storfe og småfe. 7 Der skal dere spise foran Herren deres Gud og glede dere over alt dere har arbeidet for, sammen med deres husstand, fordi Herren deres Gud har velsignet dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, i Efraims fjelland. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

    3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.

  • 81%

    5Men til Hanna ga han en spesiell del, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv, for han elsket henne.

    6Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Dette skjedde hvert år når de dro opp til Herrens hus. Slik provoserte Peninna henne, og Hanna gråt og nektet å spise.

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt trist? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Shilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på sin stolfot ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10I sin store sorg bad Hanna til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Herren, hærskarenes Gud, om du ser på din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da skal jeg gi ham til Herren for alle hans dager, og barberkniv skal aldri komme på hans hode.'

    12Mens hun fortsatte å be for Herren, fulgte Eli med på munnen hennes.

    13Hanna talte inni seg; kun leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

    14Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'

    15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'

    16Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for jeg har talt ut fra min store sorg og pine.'

    17Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

    18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne.' Deretter gikk hun sin vei, spiste igjen, og hennes ansikt var ikke lenger nedtrykt.

    19Tidlig neste morgen bøyde de seg for Herren, og vendte så tilbake til hjemmet sitt i Rama. Elkana hadde omgang med sin kone Hanna, og Herren husket henne.

    20Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'

    21Elkana dro igjen opp med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og for å oppfylle sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med opp og vise ham for Herren, slik at han kan bli der for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva du mener er best. Bli til du har avvent ham; måtte Herren stadfeste sitt ord.' Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en tre år gammel okse, en efa med mel, og en sekk med vin. Hun brakte ham til Herrens hus i Shilo, og gutten var ung.

    25Der slaktet de oksen og førte gutten til Eli.

    26Hun sa: 'Unnskyld, min herre! Så sant du lever, min herre, det var meg, kvinnen, som stod her ved din side og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

    28Nå låner jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være kjærlighetens barn for Herren.' Og de bøyde seg for Herren der.

  • 77%

    19Hvert år laget hans mor en liten kappe og tok med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.

    21Herren tok seg av Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

    22Eli var meget gammel og fikk høre alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.

  • 11Elkana dro tilbake til sitt hus i Rama, men gutten tjente Herren under tilsyn av presten Eli.

  • 70%

    25Dette fortsatte med Michael, Baaseja og Malkia.

    26Deretter fløt linjen via Etni, Serah og Adaia.

    27Videre var Ethan, Zimma og Sjimi sønner i etterfølgelsen.

  • 66%

    2Da David hadde fullført ofringen av brennofrene og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens navn.

    3Han delte ut til hvert menneske i Israel, både mann og kvinne, et brød, en porsjon kjøtt og en rosinkake.

  • 11Også dette er ditt: Gaven av deres løftede offer fra Israels barn. Jeg har gitt disse til deg og dine sønner og døtre med deg som en evig rett. Enhver som er ren i ditt hus, kan spise det.

  • 17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.

  • 1I de dager da dommerne styrte, ble det en hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo midlertidig i Moabs land, sammen med sin kone og sine to sønner.

  • 19Han delte ut til hele folket, til all mengden av Israel, både mann og kvinne, hver en brødkake, et stykke kjøtt og en rosinkake. Så gikk hele folket hver til sitt hus.

  • 11Når Herren fører deg til kanaanittenes land, slik han sverget overfor deg og dine fedre, og gir det til deg,

  • 1Samson dro en tid senere, i hvetehøstens dager, for å besøke sin kone med en geitekilling som gave. Han sa: 'La meg gå inn til min kone i kammeret.' Men hennes far ga ham ikke lov til å gå inn.

  • 19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, som var gravid og skulle føde, hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen var døde. Da bøyde hun seg ned og fødte, for riene kom brått over henne.

  • 22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.

  • 23Men hans kone sa til ham: «Hvis Herren hadde ønsket å drepe oss, ville han ikke ha tatt imot brennoffer og matoffer fra våre hender, eller latt oss se alle disse tingene, eller gitt oss slike beskjeder.»

  • 29Til fredsofferet: to okser, fem værer, fem geitebukker og fem årsgamle lam. Dette var gaven fra Eliab, sønn av Helon.

  • 4Hans sønner pleide å holde fest i hver sitt hus på sin dag, og de inviterte sine tre søstre til å spise og drikke sammen med dem.

  • 4Det første av kornet ditt, din nye vin og din olje, og det første av ullen fra dine sauer, skal du gi ham.

  • 16da, på den dag han gir sine sønner arv etter seg, kan han ikke gi førstefødselsretten til sønnen av den elskede foran sønnen av den lite elskede, som er den førstefødte.