1 Samuelsbok 10:23
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alt folket fra skuldrene og opp.
Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han et hode høyere enn alle andre.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; da han sto blant folket, var han høyere enn noe av folket fra skuldrene og oppover.
Så løp de og hentet ham derfra, og han sto blant folket; han var høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skulderen og opp.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn alle de andre fra skuldrene og oppover.
Og de løp og hentet ham derfra; og da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og oppover.
They ran and brought him out, and as he stood among the people, he was taller than any of them from his shoulders upward.
De løp og hentet ham der, og da han stod blant folket, var han høyere enn noen av dem fra skuldrene og opp.
Da løb de og hentede ham derfra, og han stillede sig midt iblandt Folket; og han var høiere end alt Folket fra sin Skulder og derover.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham derfra. Da han stod blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
And they ran and fetched him from there: and when he stood among the people, he was taller than any of the people from his shoulders upward.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
De løp og hentet ham der; og da han sto blant folket, var han høyere enn alle fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra, og da han sto blant folket, var han høyere enn noen annen fra skuldrene og opp.
De løp og hentet ham derfra. Da han sto blant folket, var han høyere enn noen av folket fra skuldrene og opp.
Så skyndte de seg og hentet ham, og da han sto blant folket, var han en hode høyere enn noen av dem.
Then ranne they thither, and fetched him. And whan he stode amonge the people, he was hygher by the heade then all the people.
And they ranne, and brought him thence: and when he stoode among the people, he was hier then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ranne and set him thence, and when he stoode among the people, he was hygher then any of the people from the shoulders vpwarde.
And they ran and fetched him thence: and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they run and bring him thence, and he stationed himself in the midst of the people, and he is higher than any of the people from his shoulder and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
And they ran and fetched him thence; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they went quickly and made him come out; and when he took his place among the people, he was taller by a head than any of the people.
They ran and fetched him there; and when he stood among the people, he was higher than any of the people from his shoulders and upward.
So they ran and brought him from there. When he took his position among the people, he stood head and shoulders above them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Samuel sa til hele folket: 'Ser dere hvem Herren har valgt? Det er ingen som han blant hele folket.' Da ropte folket: 'Leve kongen!'
25Samuel talte til folket om kongeverdighetens rettigheter, skrev det i en bok og la det fram for Herren. Så sendte han hele folket hjem, hver til sitt.
22De spurte Herren igjen: 'Er mannen her?' Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant utstyret.'
11Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Isai svarte: "Den yngste er igjen, og han gjeter sauene." Samuel sa: "Send bud etter ham, for vi setter oss ikke før han kommer hit."
12Så sendte han bud, og David ble hentet. Han var rødlig, med vakre øyne og godt utseende. Herren sa: "Stå opp og salv ham, for han er det."
13Samuel tok oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og gikk til Rama.
2Han hadde en sønn som het Saul, en ung mann, god og vakker. Ingen blant Israels folk var bedre enn ham. Han var et hode høyere enn alle andre.
6Da de kom inn, så han Eliab og sa: "Sannelig, Herrens salvede står foran Herren."
7Men Herren sa til Samuel: "Se ikke på hans utseende eller hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. Gud ser ikke slik mennesket ser. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet."
13Så snart dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp til høyden for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han må velsigne ofringen; etterpå vil de innbudte spise. Gå nå, for dere vil finne ham med det samme.'
14Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
16'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
10Da de kom til Gibeah, kom en gruppe profeter for å møte ham. Herrens Ånd kom mektig over ham, og han profeterte blant dem.
11Alle som kjente ham fra før, så ham profetere sammen med profetene og spurte hverandre: 'Hva er skjedd med sønn av Kish? Er også Saul blant profetene?'
13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen. Og han gikk ut og inn blant folket.
17Samuel kalte folket sammen til Herren ved Mispa.
25Etter måltidet gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel samtalte med Saul oppe på taket.
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
13Da han hadde sluttet å profetere, kom han til høyden.
1Samuel tok oljeflasken og helte den over hodet hans, kysset ham og sa: 'Herren har ikke salvet deg til leder over sin arv?'
10Samuel sa så alle Herrens ord til folket som krevde å få en konge av ham.
5Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
15Så reiste Samuel seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omtrent seks hundre mann.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
3Da kom alle de eldste av Israel til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
18En av de unge mennene svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig kriger, dyktig i tale og vakker å se på, og Herren er med ham."
17Samuel sa: «Selv om du så liten ut i dine egne øyne, ble du ikke gjort til hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
14"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
22Samuel tok Saul og hans tjener og førte dem inn i spisesalen og ga dem hedersplassen blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.
11Kongen sendte bud for å tilkalle Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, de prestene som var i Nob. De kom alle til kongen.
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku og spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og han fikk svaret: "De er i Naiot i Rama."
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
2Og på den tredje dagen kom en mann fra Saul sitt leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.
2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
8Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
9Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
3«Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har hørt på deres røst i alt dere har sagt til meg og har satt en konge over dere.