1 Samuelsbok 12:11

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra fiendene rundt om. Dere bodde trygt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:32 : 32 Den dagen kalte han ham Jerubbaal og sa: «La ba'al føre sak mot ham, siden han har revet ned hans alter.»
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte bud og kalte på Barak, sønn av Abinoam fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå av sted mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftali og Sebulon?
  • Dom 6:14 : 14 Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
  • Dom 8:29 : 29 Jerubbaal, Joasj sønn, dro hjem og bodde i sitt hus.
  • Dom 8:35 : 35 De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
  • Dom 11:1-9 : 1 Jefta, gileaditten, var en mektig kriger. Han var sønn av en kvinne som var prostituert, og Gilead var hans far. 2 Gileads kone fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa: «Du skal ikke arve noe blant vår fars familie, for du er sønn av en annen kvinne.» 3 Så flyktet Jefta bort fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Der samlet det seg en flokk foraktede menn rundt ham, og de fulgte ham. 4 Noen tid senere førte ammonittene krig mot Israel. 5 Da ammonittene angrep Israel, gikk Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.» 7 Men Jefta sa til Gileads eldste: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?» 8 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Det er derfor vi nå vender tilbake til deg, så du kan følge med oss og kjempe mot ammonittene og bli leder for alle som bor i Gilead.» 9 Jefta sa til Gileads eldste: «Hvis dere henter meg tilbake for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mine hender, skal jeg da virkelig bli leder for dere?» 10 Gileads eldste sa til Jefta: «Herren er vårt vitne. Vi skal gjøre som du sier.» 11 Jefta dro da med Gileads eldste, og folket satte ham til leder og kommandør over dem. Jefta førte fram alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og spurte: «Hva har jeg gjort mot deg siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?» 13 Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: «Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi nå landet fredelig tilbake.» 14 Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge 15 og sa: «Slik sier Jefta: Israel tok verken Moabs land eller ammonittenes land. 16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense. 19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’ 20 Men Sihon stolte ikke på Israel, så han samlet hele sitt folk, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel. 21 Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel hele landet til amorittene som bodde der. 22 De tok hele området til amorittene, fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så er det Herren, Israels Gud, som drev bort amorittene foran sitt folk Israel. Og nå vil du drive dem bort? 24 Holder du ikke fast på det din gud Kemosj gir deg? På samme måte holder vi fast på alt Herren vår Gud har gitt oss. 25 Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Har han noen gang ført strid eller kjempet mot Israel? 26 I tre hundre år har Israel bodd i Hesjbon og dens småbyer, i Aroer og dens småbyer og i alle byene langs Arnons bredder. Hvorfor har dere ikke tatt disse områdene tilbake i løpet av den tiden? 27 Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israel og ammonittene. 28 Men ammonittenes konge brydde seg ikke om ordene Jefta hadde sendt ham. 29 Herrens Ånd kom over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, passerte Mispa i Gilead og gikk videre mot ammonittene. 30 Jefta avga et løfte til Herren og sa: «Hvis du gir ammonittene i mine hender, 31 da skal det som først kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, til Herren, være Herrens, og jeg vil ofre det som et brennoffer.» 32 Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til Minnit—tjue byer—og til Abel-Keramim. Det var et stort nederlag. Ammonittene ble ydmyket for Israels barn.
  • 1 Sam 7:13 : 13 Filistrene ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.
  • Dom 13:1-9 : 1 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, som het Manoah, og hans kone var ufruktbar og hadde ikke født barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Nå må du være forsiktig og ikke drikke vin eller sterke drikker, og ikke spise noe urent. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en nasireer, innviet til Gud, fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En gudsmann kom til meg; han så ut som en Herrens engel, veldig skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Men han sa til meg: ‘Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterke drikker, og ikke spise noe urent, for gutten skal være en nasireer til Gud fra mors liv og til sin død.’» 8 Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.» 9 Gud hørte Manoahs bønn, og gudsmannen kom igjen til kvinnen da hun satt ute på marken, men Manoah, hennes mann, var ikke med henne. 10 Kvinnen skyndte seg og løp til mannen sin og sa til ham: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.» 11 Manoah reiste seg, fulgte sin kone og kom til mannen. Han sa til ham: «Er du mannen som talte til min kone?» Og han sa: «Ja, det er jeg.» 12 Da sa Manoah: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens livsregel og gjerning?» 13 Herrens engel sa til Manoah: «Kvinnen må følge alt jeg har sagt til henne. 14 Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ikke drikke vin eller sterke drikker, og ikke spise noe urent. Alt jeg har befalt henne, må hun holde.» 15 Manoah sa til Herrens engel: «La oss holde deg tilbake så vi kan tilberede en geitekilling for deg.» 16 Herrens engel sa til Manoah: «Selv om du holder meg tilbake, vil jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du gjøre det for Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Men da dere så at Nahasj, kongen av Ammon, kom mot dere, sa dere til meg: 'Nei, vi vil ha en konge over oss,' mens Herren deres Gud er deres konge.

    13Se nå kongen dere har valgt, den dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.

  • 77%

    11Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne?

    12Sidonerne, Amalek og Maon undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hender.

    13Men dere har forlatt meg og tjent andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

  • 76%

    6Samuel sa til folket: "Det er Herren som gjorde Moses og Aron og som førte deres fedre opp fra Egyptens land.

    7Stå nå fram, så skal jeg føre sak med dere for Herren om alle de rettferdige gjerningene til Herren, som han gjorde for dere og deres fedre.

    8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

    9Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i hånden til Sisera, hærføreren i Khasor, og i hånden til filisterne, og i hånden til Moabs konge, som kjempet mot dem.

    10De ropte til Herren og sa: 'Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte. Redde oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.'

  • 74%

    2Jefta svarte dem: «Jeg og mitt folk hadde en stor strid med ammonittene, og jeg ropte til dere om hjelp, men dere reddet meg ikke fra dem.»

    3Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»

  • 74%

    8sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset.

    9Jeg reddet dere fra egypterne og alle deres undertrykkere. Jeg drev dem ut foran dere, og jeg gav dere deres land.’

    10Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»

  • 73%

    27Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.

    28Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.

  • 5Og Herren gav Israel en befrier, og de slapp ut av Arams hånd, så Israels barn kunne bo i sine telt som før.

  • 72%

    18Han sa til Israels sønner: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ført Israel opp fra Egypt og befridd dere fra egypternes hånd og alle kongerikene som undertrykte dere.

    19Men i dag har dere foraktet deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: Sett en konge over oss. Still dere nå fram for Herren etter deres stammer og slekter.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd, så lenge dommeren levde. For Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 32Jefta dro så mot ammonittene og kjempet mot dem. Herren gav dem i hans hånd.

  • 72%

    11Dere krysset Jordan og kom til Jeriko. Innbyggerne i Jeriko, amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene kjempet mot dere. Men jeg gav dem i deres hender.

    12Jeg sendte hornet foran dere, og det drev bort de to amorittkongene for dere. Dette skjedde ikke med sverdet eller bogen deres.

    13Jeg ga dere land som dere ikke arbeidet med, og byer dere ikke bygde, og der bor dere nå. Dere spiser fra vinmarker og oliventrær dere ikke plantet.

  • 10Men når dere går over Jordan og bosetter dere i det landet Herren deres Gud vil gi dere som arv, og han gir dere fred fra alle fiender rundt dere, så dere får bo trygt,

  • 72%

    7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, drog filistrenes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filistrene.

    8Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd."

  • 17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,

  • 16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem ut av hånden på dem som plyndret dem.

  • 22Da sa Israels menn til Gideon: «Regjer over oss, du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.»

  • 34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra hendene til alle deres fiender rundt omkring.

  • 2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'

  • 13Filistrene ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filistrene alle Samuels dager.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han vil frelse dere fra alle deres fienders hånd.

  • 3Samuel sa til hele Israels hus: "Hvis dere virkelig vender om til Herren av hele deres hjerter, fjern da de fremmede gudene og astartebildene blant dere, og retter deres hjerter mot Herren, og tjen ham alene; så vil han redde dere fra filisternes hånd."

  • 14Men de stilte seg midt på åkeren, reddet den og slo filisterne. Herrens hjelp ga en stor seier.

  • 1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har hørt på deres røst i alt dere har sagt til meg og har satt en konge over dere.

  • 16Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.

  • 23Så frelste Herren Israel den dagen, og slaget spredte seg forbi Bet-Aven.

  • 18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • 14Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 9Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'

  • 10Mens Samuel var i ferd med å ofre brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en kraftig røst over filistrene den dagen og satte dem i forvirring, så de ble slått foran Israel.

  • 10Herrens Ånd kom over ham, og han dømte Israel. Han gikk ut i krig, og Herren overgav kongen av Aram, Kusjan Risjatajim, i hans hånd. Hans hånd var sterk over Kusjan Risjatajim.

  • 1Herrens engel dro opp fra Gilgal til Bokim, og han sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til landet som jeg sverget å gi deres fedre. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.