1 Samuelsbok 14:1
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonathan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison som ligger på den andre siden." Men han sa ikke fra til faren sin.
En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til filistrenes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke dette til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
One day Jonathan, the son of Saul, said to the young man who carried his armor, 'Come, let us cross over to the garrison of the Philistines on the other side.' But he did not tell his father.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
Og det hændte sig en Dag, at Jonathan, Sauls Søn, sagde til den unge Karl, som bar hans Vaaben: Gak med, saa ville vi gaae over til Philisternes Besætning, som er paa hiin Side; og han gav sin Fader det ikke tilkjende.
Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side. But he told not his father.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
On a certain day, Jonathan the son of Saul said to the young man who carried his armor, "Come, let us go over to the Philistines' garrison on the other side." But he did not tell his father.
Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side. But he told not his father.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forlegning der på den andre siden. Men han fortalte det ikke til faren.
En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.
En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.
It fortuned at ye same tyme, yt Ionathas sayde vnto his lad which was his wapen bearer: Come, let vs go ouer to the Philistynes watch yt lyeth aboue, & he tolde not his father.
Then on a day Ionathan the sonne of Saul sayde vnto the yong man that bare his armour, Come and let vs goe ouer towarde the Philistims garison, that is yonder on the other side, but he tolde not his father.
Then on a time Ionathan the sonne of Saul sayde vnto his young man that bare his harnesse: Come, & let vs go ouer to the Philistines garison that are yonder on the other syde: and he tolde not his father.
¶ Now it came to pass upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armour, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that [is] on the other side. But he told not his father.
Now it fell on a day, that Jonathan the son of Saul said to the young man who bore his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he didn't tell his father.
And the day cometh that Jonathan son of Saul saith unto the young man bearing his weapons, `Come, and we pass over unto the station of the Philistines, which `is' on the other side of this;' and to his father he hath not declared `it'.
Now it fell upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he told not his father.
Now it fell upon a day, that Jonathan the son of Saul said unto the young man that bare his armor, Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on yonder side. But he told not his father.
Now one day Jonathan, the son of Saul, said to the young man who was with him, looking after his arms, Come, let us go over to the Philistine force over there. But he said nothing to his father.
Now it fell on a day, that Jonathan the son of Saul said to the young man who bore his armor, "Come, and let us go over to the Philistines' garrison, that is on the other side." But he didn't tell his father.
Then one day Jonathan son of Saul said to his armor bearer,“Come on, let’s go over to the Philistine garrison that is opposite us.” But he did not let his father know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Saul satt i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Og med ham var omtrent seks hundre menn.
3Og Ahija, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
4Mellom overgangene som Jonatan forsøkte å krysse for å nå filisternes utpost, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden. Den ene het Bozes, og den andre het Senne.
5Den ene klippen reiste seg i nord rett overfor Mikmas, og den andre i sør rett overfor Geba.
6Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
7Hans våpenbærer svarte ham: "Gjør alt som ligger i ditt hjerte. Jeg er med deg, som du vil."
8Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
9Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
11Da de begge viste seg for filisternes utpost, sa filisterne: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."
12Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.
3Jonatan slo ned garnisonen til filisterne som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Så blåste Saul i hornet over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
23Og filisternes forpost drog ut til passet ved Mikmas.
39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
39Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.
40Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'
27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.
27Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
6Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
16Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
29Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.
30Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
42Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
43Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
37Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'