1 Samuelsbok 14:15
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Og der var en Forfærdelse i Leiren, paa Marken og iblandt alt Folket; Besætningen og det fordærvende (Parti) bleve ogsaa forfærdede, ja Landet skjælvede, thi det var en Forfærdelse af Gud.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
There was trembling in the camp, in the field, and among all the people. The garrison and the raiders also trembled, and the earth quaked, so there was a very great trembling.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
And there came a fearfulnes and flight in the hoost vpon the felde, and amonge all the people of the watch: and vpon the destroyers there came a fearfulnes also and flight, so that the londe was in a rumoure, and there came a flight thorow God.
And there was a feare in the hoste, and in the field, and among all the people: the garison also, and they that went out to spoyle, were afraid themselues: and the earth trembled: for it was striken with feare by God.
And there was a feare in the hoast, in the field, & among al ye people: insomuch that they that were gone out of the garrison to robbe, were afrayde also, & the earth trembled, for the feare that was sent of God.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
and there is a trembling in the camp, in the field, and among all the people, the station and the destroyers have trembled -- even they, and the earth shaketh, and it becometh a trembling of God.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was great fear in the tents and in the field and among all the men of the armed force, and the attackers were shaking with fear; even the earth was moved with a great shaking and there was a fear as from God.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
Then fear overwhelmed those who were in the camp, those who were in the field, all the army in the garrison, and the raiding bands. They trembled and the ground shook. This fear was caused by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
19Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne hadde flyktet, og de fulgte etter dem i slaget.
12Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
14Det første slaget hvor Jonatan og hans våpenbærer drepte rundt tjue menn, fant sted på et område som en plogfure kan dekke.
2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.
3Jonatan slo ned garnisonen til filisterne som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Så blåste Saul i hornet over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
4Hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel hadde vakt filistrenes vrede. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
6Da Israels menn så at de var i nød, og at folket ble presset hardt, gjemte de seg i huler, i kratt, i berg, i festninger og i groper.
7Hebreerne krysset Jordan til landet Gad og Gilead. Saul var fremdeles i Gilgal, og hele folket som var med ham, skalv av frykt.
14da rammet frykt meg og beven, og gjorde mine ben fulle av skjelving.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
7Han tok et par okser, hogg dem i stykker og sendte dem ut i hele Israels land ved budbringernes hånd og sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal dette gjøres med hans okser.' Da falt frykt for Herren over folket, og de kom ut som én mann.
7Skrubløs for Herren, du jord, for Jakobs Gud.
14Folkeslagene har hørt, de skjelver; angst grep dem i Philistias innbyggere.
15Da ble Edoms fyrster fylt av frykt, Moabs herrer ble grepet av skjelving. Alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
14De slo også teltene med buskap og førte bort en stor mengde sauer og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
6Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
16Jeg hørte det, og mitt indre skalv; ved lyden skalv mine lepper, forråtnelse kom inn i mine ben, og jeg skalv hvor jeg stod. Jeg vil roe meg i nødens dag, til han går opp mot folket som angriper oss.
30Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var meget utmattet.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
10Foran deres nærvær skjelver jorden, himlene rister, solen og månen blir mørke, og stjernene mister sitt skinn.
11Herren lar sin røst lyde foran sin hær, for Hans leir er meget stor. Mektig er den som fullbyrder Hans ord. For Herrens dag er stor og fryktinngytende; hvem kan utholde den?
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
17Davids navn ble kjent i alle landene, og Herren lot alle nasjonene frykte ham.
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
7Filisterne ble redde for de sa: «Gudene er kommet til leiren.» De sa: «Ve oss, for slik har det ikke vært før i går eller dagen før.»
10Mens Samuel var i ferd med å ofre brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en kraftig røst over filistrene den dagen og satte dem i forvirring, så de ble slått foran Israel.
21Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, jublet hele Israel med et stort jubelrop, og jorden dundret.
4Lyden fra en stor mengde på fjellene, som lyden av et mektig folk, lyden av kongerikene, folkeslag som samles; Herren over hærskarene marsjerer i krig.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt som døde på Gilboafjellet.
25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
7I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for hans øre.
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått og rømte hver mann til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
7Israels hær led nederlag der, foran Davids tjenere. Nederlaget den dagen var stort; tjue tusen menn falt.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
21Når de går inn i sprekkene i fjellene og inn i kløftene i jordskorpen for Herrens redsler og hans herlige majestet når han reiser seg for å skremme jorden.