1 Samuelsbok 14:20
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom fram til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans neste; det ble en meget stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
Saul samlet sammen hele folket som var med ham, og de kom til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans egen neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.
Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket med ham samlet seg og gikk til kamp, og se, de slo hverandre med sverdet, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Then Saul and all his men assembled and went to the battle, and they found the Philistines in total confusion, striking each other with their swords.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
Og Saul og alt det Folk, som var hos ham, bleve sammenkaldte, og de kom til Krigen; og see, den Enes Sværd var imod den Andens, (og der var) en saare stor Forstyrring.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og alt folket med ham samlet seg, de kom til slaget, og se, hver manns sverd var mot hans neste; det ble en stor forvirring.
Then Saul and all the people with him assembled and went into battle; and behold, every man's sword was against his fellow, and there was very great confusion.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
And Saul cried, and all the people that was with him, and came to the battayll. And beholde, euery mans swerde was agaynst another, and there was a very greate rumoure.
And Saul was assembled with all the people that were with him, and they came to the battell: and behold, euery mans sworde was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
And Saul ioyned him selfe vnto al the people that were with him, & they came to the battell, and behold euery mans sword was against his felow, and there was a very great discomfiture.
And Saul and all the people that [were] with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
And Saul is called, and all the people who `are' with him, and they come in unto the battle, and, lo, the sword of each hath been against his neighbour -- a very great destruction.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, `and there was' a very great discomfiture.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
And Saul and all the people with him came together and went forward to the fight: and every man's sword was turned against the man at his side, and there was a very great noise.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
Saul and all the army that was with him assembled and marched into battle, where they found the Philistines in total panic killing one another with their swords.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne hadde flyktet, og de fulgte etter dem i slaget.
15Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
16Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
4Hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel hadde vakt filistrenes vrede. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
8En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
19De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt som døde på Gilboafjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham og såret ham.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
4Filistrene samlet seg og slo leir i Shunem. Saul samlet hele Israel og slo leir på Gilboa.
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboafjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av dem.
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da så våpenbæreren at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde sammen med ham.
2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, hvor de stilte seg opp til kamp mot filisterne.
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
7Israels hær led nederlag der, foran Davids tjenere. Nederlaget den dagen var stort; tjue tusen menn falt.
52Kampen mot filisterne var hard hele Sauls tid. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
46Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.
47Saul sikret kongedømmet over Israel og førte krig mot alle sine fiender rundt omkring: Moab, Ammonittene, Edom, kongene i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, vant han seier.
48Han handlet mektig, slo Amalek og befridde Israel fra de som plyndret dem.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
2Saul satt i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron. Og med ham var omtrent seks hundre menn.
19Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
10Filisterne kjempet, og Israel ble slått og rømte hver mann til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen fotsoldater fra Israel falt.
16Hver mann grep sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på ham, så de falt sammen. Derfor ble stedet i Gibeon kalt Helkat-Hassurim.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
7Da alle israelske menn i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.
21Israel og filisterne stilte seg opp, hærrekke mot hærrekke.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
2Filisterne stilte seg opp for å møte Israel, og striden brøt ut. Israel ble slått av filisterne, som drepte omkring fire tusen menn på slagmarken.
26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
7Han tok et par okser, hogg dem i stykker og sendte dem ut i hele Israels land ved budbringernes hånd og sa: 'Den som ikke følger Saul og Samuel, skal dette gjøres med hans okser.' Da falt frykt for Herren over folket, og de kom ut som én mann.
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
4Så kalte Saul sammen folket og talte dem opp i Telaim; de var to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
8Saul kalte hele hæren sammen for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
30Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."