1 Samuelsbok 14:42
Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
Saul sa: "Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn." Og loddet falt på Jonatan.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn. Og loddet traff Jonatan.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan truffet.
Saul sa: «Kast loddet mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.
Og Saul sa: "Trekk lodd mellom meg og Jonathan, min sønn." Og Jonathan ble trukket.
Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Og Jonatan ble tatt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul sa: «Del lodd mellom meg og min sønn Jonathan.» Og Jonathan ble tildelt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
Saul said, 'Cast the lot between me and Jonathan my son.' And Jonathan was taken.
Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.
Da sagde Saul: Kaster (Lod) imellem mig og imellem Jonathan, min Søn; da blev Jonathan rammet.
And Saul said, Cast lots between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul sa: 'Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.' Og Jonatan ble tatt.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son," and Jonathan was taken.
And Saul said, Cast lots between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.
Saul sa: Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan. Og Jonatan ble tatt.
Da sa Saul: Gi din avgjørelse mellom meg og min sønn Jonathan. Og Jonathan ble utpekt.
Saul sayde: Cast the lot ouer me and my sonne Ionathas. So Ionathas was take.
And Saul saide, Cast lot betweene me and Ionathan my sonne; Ionathan was taken.
And Saul said: Cast lot betweene me and Ionathan my sonne. And Ionathan was caught.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. Jonathan was taken.
And Saul saith, `Cast between me and Jonathan my son;' and Jonathan is captured.
And Saul said, Cast `lots' between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Cast [lots] between me and Jonathan my son. And Jonathan was taken.
And Saul said, Give your decision between my son Jonathan and me. And Jonathan was taken.
Saul said, "Cast lots between me and Jonathan my son." Jonathan was selected.
Then Saul said,“Cast the lot between me and my son Jonathan!” Jonathan was indicated by lot.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva for synd som er skjedd i dag.
39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: "Gi oss svar som er rett." Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri.
43Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."
44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
30Da ble Saul meget sint på Jonatan og sa til ham: 'Du opprørske og uredelige sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?'
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde gått opp med dem til leiren rundt omkring, sluttet seg også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12David dro av sted og tok Sauls og Jonatans, hans sønns, ben fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan der filisterne hadde hengt dem opp da de beseiret Saul på Gilboa.
13Han førte benene til Saul og hans sønn Jonatan opp derfra, og samlet sammen benene til de henrettede.
7Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.
2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.
14Han spurte ikke Herren om råd, derfor drepte Herren ham og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
52Kampen mot filisterne var hard hele Sauls tid. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og hans tre sønner liggende på Gilboafjellet.
6Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
29Jonatan sa: "Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan øynene mine har lyst opp fordi jeg smakte litt honning.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.