1 Samuelsbok 15:27
Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul fatt i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul fatt i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
Samuel vendte seg for å gå. Da grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappe hans, og den revnet.
Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han kinnet på Samuel's kappe, og det revnet.
Og da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av sin kappe, og den revnet.
Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten på hans kappe, og den revnet.
Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i fliken av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel vendte seg bort for å gå, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel dreide seg for å gå, tok han tak i kanten av mantelen din, og den revnet.
Da Samuel vendte seg bort for å gå, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
As Samuel turned to go, Saul grabbed the hem of his robe, and it tore.
Da vendte Samuel seg for å gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, og den revnet.
Der Samuel vendte sig omkring til at gaae, da holdt han fast ved Fligen af hans kappe, og den blev reven.
And as Samuel turned about to go away, he laid hold upon the skirt of his mantle, and it rent.
Da Samuel snudde seg for å gå bort, grep han tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
And as Samuel turned about to go away, he laid hold upon the skirt of his mantle, and it tore.
And as Samuel turned about to go away, he laid hold upon the skirt of his mantle, and it rent.
Da Samuel snudde seg for å gå, tok Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten på kappen hans, og den revnet.
Da Samuel vendte seg for å gå, tok Saul tak i fliken av kappens hans, og den revnet.
Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul etter kanten av hans kappe, og den revnet.
And whan Samuel turned him backe to go his waye, he gat him by ye edge of his garment, & rete it.
And as Samuel turned himselfe to goe away, he caught the lappe of his coate, and it rent.
And as Samuel turned hym selfe to go away, he caught the lappe of his coate, and it rent.
And as Samuel turned about to go away, he laid hold upon the skirt of his mantle, and it rent.
As Samuel turned about to go away, [Saul] laid hold on the skirt of his robe, and it tore.
And Samuel turneth round to go, and he layeth hold on the skirt of his upper robe -- and it is rent!
And as Samuel turned about to go away, `Saul' laid hold upon the skirt of his robe, and it rent.
And as Samuel turned about to go away, [Saul] laid hold upon the skirt of his robe, and it rent.
And when Samuel was turning round to go away, Saul took the skirt of his robe in his hand, and the cloth came away.
As Samuel turned about to go away, Saul grabbed the skirt of his robe, and it tore.
When Samuel turned to leave, Saul grabbed the edge of his robe and it tore.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Samuel sa til ham: «Herren har i dag revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, som er bedre enn deg.
26Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
11Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
14"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
15Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
16Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
30Ahia tok tak i den nye kappen han hadde på seg, rev den i tolv stykker
4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.
31Da reiste kongen seg, rev i stykker klærne sine og la seg på jorden. Alle hans tjenere sto omkring ham med sønderrevne klær.
34Så dro Samuel til Rama, og Saul dro opp til sitt hus i Gibeah.
35Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11«Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen dro Samuel for å møte Saul. Men det ble sagt til Samuel: «Saul har gått til Karmel og reist seg et monument der. Nå har han vent seg bort og dratt ned til Gilgal.»
19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
27Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
11Da kongen hørte lovens ord, rev han i sine klær.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.
24Han kledde av seg klærne og profeterte også foran Samuel. Han lå der naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier man: "Er også Saul blant profetene?"
10Da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og for å hilse ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
8Da Elisja, Guds mann, hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så han kan få vite at det er en profet i Israel.
14Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren begynte å skremme ham.
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
15Saul svarte: «De er tatt fra amalekittene. Folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi viet til ødeleggelse.»
16Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
11Herren sa til Salomo: ‘Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.’
23For opprør er som synden hekseri, og trass er som å ha avguder og terafim. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.»
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, for jeg var redd folket og adlød deres røst.
13Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
31Samuel vendte da tilbake med Saul, og Saul tilba Herren.
9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
19Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
23Samuel sa til kokken: 'Gi meg det stykket jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.'
12En benjaminitter løp fra slagmarken samme dag og kom til Sjilo med klærne revet og jord på hodet.
12Elisja så det og ropte: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!» Og han så ham ikke mer. Han tok sine klær og rev dem i to stykker.
6Herrens Ånd kom mektig over ham, og han rev den i stykker som man river i stykker et kje uten å ha noe i hånden. Men han fortalte ikke til sin far eller mor hva han hadde gjort.
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
2Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
25Etter måltidet gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel samtalte med Saul oppe på taket.