1 Samuelsbok 17:10
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
Fremdeles sagde den Philister: Jeg, jeg har forhaanet Israels Slagordener paa denne Dag; giver mig en Mand, saa ville vi stride tilhobe.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
The Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
9«Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
41Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.
47Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
48Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein og slengte den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, så han falt framover på bakken.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, hevet bataljeropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene ved Ekron. Mange av de falne filisterne lå strødd langs veien til Shaaraim, helt til Gat og Ekron.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
25Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
27Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
16Morgen og kveld trådte filisteren frem og stilte seg opp i førti dager.
1Filisterne samlet sine hærstyrker til kamp og samlet seg ved Soko i Juda. Der slo de leir mellom Soko og Aseka, ved Ephes-Dammim.
2Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, hvor de stilte seg opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, og Israels hær sto på den andre, med dalen imellom dem.
4En kriger fra midten av filisternes leir steg frem, Goliat het han, fra Gat. Han var seks alen og én halv alen høy.
9Styrk dere og vær mennesker, filisterne, ellers blir dere slaver for hebreerne slik som de var slaver for dere. Vær menn og kjemp!»
19De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne stilte seg opp, hærrekke mot hærrekke.
35løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
36Din tjener har drept både løver og bjørner, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.»
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt som døde på Gilboafjellet.
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
8Da filisterne hørte at David hadde blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, og da David hørte dette, gikk han ut mot dem.
9Filisterne kom og spredte seg i Refaim-dalen.
10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne og falt døde på Gilboafjellet.
7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, drog filistrenes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filistrene.
52Kampen mot filisterne var hard hele Sauls tid. Når Saul så en sterk eller modig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
10Mens Samuel var i ferd med å ofre brennofferet, nærmet filistrene seg for å kjempe mot Israel. Men Herren tordnet med en kraftig røst over filistrene den dagen og satte dem i forvirring, så de ble slått foran Israel.
1Og de fortalte David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene."
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»