1 Samuelsbok 17:22
David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.
David la fra seg tingene hos forsyningsvakten, sprang frem til hærrekken og hilste brødrene sine.
David lot bagasjen være hos den som passet den, løp fram til slaglinjen, kom og hilste på brødrene sine.
David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
David overlot sakene til vaktholdet som hadde til oppgave å passe på tingene, løp til frontlinjen og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.
Og David etterlot vognene hos vokteren og løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David lot fra seg tingen hos bagasjevokteren, sprang til fronten og hilste på brødrene sine.
David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David lot vognen bli hos vognvokteren, løp inn i hæren og hilste på sine brødre.
David forlot de tingene han hadde med seg, hos den som passet dem, og løp til hæren. Der spurte han sine brødre om fred.
David left his supplies in the care of the keeper of supplies, ran to the battle lines, and asked his brothers how they were.
David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.
Da lod David Tøiet fra sig hos ham, som forvarede Tøiet, og løb hen til Slagordenen; og han kom og hilsede sine Brødre.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David lot sin vogn bli hos en vognvokter, løp til slagmarken og hilste på sine brødre.
David left his baggage in the care of the baggage keeper, ran to the army, and greeted his brothers.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David forlot bagasjen hos bagasjevakten og løp bort til hæren. Da han kom dit, hilste han på sine brødre.
David lot sine saker ligge hos tingenes vokter og løp til fylkingen. Han kom fram og spurte brødrene sine hvordan det sto til.
David lot sin bagasje bli hos bagasjevokteren, løp til hæren, og hilste sine brødre.
David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
Then lefte Dauid the vessell that he bare, with the keper of the stuffe, and ranne to the hoost, and wente in, and saluted his brethren.
And Dauid left the things, which hee bare, vnder the handes of the keeper of the cariage, and ranne into the hoste, and came, and asked his brethren howe they did.
And Dauid left the thinges which he bare, vnder the handes of the keper of the vessels, and ran into the hoast, and came, and saluted his brethren.
And David left his carriage in the hand of the keeper of the carriage, and ran into the army, and came and saluted his brethren.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
And David letteth down the goods from off him on the hand of a keeper of the goods, and runneth into the rank, and cometh and asketh of his brethren of welfare.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and saluted his brethren.
And David gave his parcels into the hands of the keeper of the army stores, and went running to the army and came to his brothers to get knowledge about them.
David left his baggage in the hand of the keeper of the baggage, and ran to the army, and came and greeted his brothers.
After David had entrusted his cargo to the care of the supply officer, he ran to the battlefront. When he arrived, he asked his brothers how they were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Isai sa til David, sin sønn: «Ta med disse ti brødene og denne efaen med ristet korn til brødrene dine, og løp til dem i leiren.
18Disse ti ostene skal du bringe til høvdingen deres. Sjekk om brødrene dine har det godt, og ta med et tegn fra dem.»
19De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne stilte seg opp, hærrekke mot hærrekke.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
48Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
38Så kledde Saul David i sine egne klær. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og ga ham en brynje å ha på.
39David festet også sitt sverd over klærne og prøvde å gå, men han var ikke vant til det. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Så tok han dem av.
40Han tok sin stav i hånden, valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken, la dem i hyrdevesken sin, i sin taske, og tok slynget sin i hånden. Så gikk han frem mot filisteren.
41Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, hevet bataljeropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene ved Ekron. Mange av de falne filisterne lå strødd langs veien til Shaaraim, helt til Gat og Ekron.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
1David dro derfra og unnslapp til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
28Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
13David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
15David dro frem og tilbake fra Sauls tjeneste for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
8Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
17Da dette ble fortalt David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom mot dem, og stilte seg opp til kamp mot dem. Syrerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Men David fikk vite det og dro ned til festningen.
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'
17Da David fikk beskjed om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
2Filisternes fyrster marsjerte med hundrevis og tusenvis, og David og hans menn marsjerte bakerst med Akis.
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
5David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.
2Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Gezer.
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
34David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
15Det var igjen kamp mellom filisterne og Israel. David dro ned med sine tjenere for å kjempe mot filisterne, og David ble trett.
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
8Da filisterne hørte at David hadde blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, og da David hørte dette, gikk han ut mot dem.
13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.