1 Samuelsbok 17:30

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme. Og folket svarte ham som før.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 17:26-27 : 26 David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?» 27 Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

  • 76%

    26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»

    27Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»

  • 29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»

  • 74%

    7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

    8Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • 12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.

  • 72%

    17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

    18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?

  • 30Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.

  • 7Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’

  • 70%

    16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

    17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.

  • 22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 13Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen. Og han gikk ut og inn blant folket.

  • 70%

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

    8En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.

  • 70%

    13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

    14Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?

  • 37Så møtte han en annen mann og sa: "Slå meg!" Og mannen slo ham så han ble såret.

  • 40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

  • 23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og gjentok dem for Herren.

  • 11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

  • 69%

    15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.

    16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'

  • 17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.

  • 21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.

  • 30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.

  • 9Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.

  • 69%

    2Og på den tredje dagen kom en mann fra Saul sitt leir, med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg.

    3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'

    4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'

  • 37Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.

  • 30Da sa Saul: «Jeg har syndet! Men vis meg ære nå foran folkets eldste og Israel. Bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»

  • 26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 4Da Saul fikk vite at David hadde rømt til Gat, sluttet han å lete etter ham.

  • 12Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi oss disse mennene, så vi kan drepe dem!'

  • 68%

    12Saul sa: 'Hør nå, sønn av Ahitub!' Ahimelek svarte: 'Her er jeg, herre.'

    13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'

  • 12En mann fra der sa: 'Og hvem er deres far?' Derfor ble det et ordspråk: 'Er også Saul blant profetene?'

  • 13David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: 'Hvor er du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed amalekitt.'

  • 15David dro frem og tilbake fra Sauls tjeneste for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 21Da Saul fikk rapport om dette, sendte han andre budbærere, men også de begynte å profetere. Saul sendte bud en tredje gang, og de begynte også å profetere.

  • 9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.