1 Samuelsbok 17:32
David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
David sa til Saul: «Ingen må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.»
David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
David sa til Saul: 'La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.'
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
Og David sa til Saul: 'La ikke noens hjerte svikte på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: «La ikke noens hjerte svikte på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå ut og kjempe mot ham.»
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne mannen. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David said to Saul, 'Let no one lose heart because of this Philistine. Your servant will go and fight him.'
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
Og David sagde til Saul: Intet Menneskes Hjerte falde (i Mistrøst) for hans Skyld; din Tjener skal gaae og stride med denne Philister.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen mann miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.
David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
And Dauid sayde vnto Saul: Let no mans hert be discoraged because of him. Thy seruaunt shall go, and fighte with the Philistyne.
So Dauid saide to Saul, Let no mans heart faile him, because of him: thy seruant wil goe, and fight with this Philistim.
And Dauid sayde to Saul: Let no mans heart fayle him because of him: Thy seruaunt will go, and fight with yonder Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; your servant will go and fight with this Philistine.
and David saith unto Saul, `Let no man's heart fall because of him, thy servant doth go, and hath fought with this Philistine.'
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart fail because of him; thy servant will go and fight with this Philistine.
And David said to Saul, Let no man's heart become feeble because of him; I, your servant, will go out and have a fight with this Philistine.
David said to Saul, "Let no man's heart fail because of him. Your servant will go and fight with this Philistine."
David said to Saul,“Don’t let anyone be discouraged. Your servant will go and fight this Philistine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
34David sa til Saul: «Din tjener har gjett sauene for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
35løp jeg etter det, slo det og reddet lammet ut av munnen på det. Når det reiste seg mot meg, grep jeg det i manken, slo det og drepte det.
36Din tjener har drept både løver og bjørner, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.»
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
38Så kledde Saul David i sine egne klær. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og ga ham en brynje å ha på.
39David festet også sitt sverd over klærne og prøvde å gå, men han var ikke vant til det. Han sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Så tok han dem av.
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
9«Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
25Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
27Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
41Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ung gutt, rødmusset og vakker av utseende.
47Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
48Da filisteren gjorde seg klar og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg og løp mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein og slengte den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, så han falt framover på bakken.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
19De, sammen med Saul og alle Israels menn, befant seg i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
17Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: "Du skal ikke dra ut med oss i kamp lenger, for at du ikke slukker Israels lampe."
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
8En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
16Morgen og kveld trådte filisteren frem og stilte seg opp i førti dager.
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."