1 Samuelsbok 18:13

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Derfor fjernet Saul ham fra seg og satte ham som høvding over tusen. Og han gikk ut og inn blant folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 5:2 : 2 Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»
  • Sal 121:8 : 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid.
  • 4 Mos 27:16-17 : 16 Må Herren, all ånds Gud, utpeke en mann over menigheten, 17 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan lede dem ut og inn, så Herrens menighet ikke blir som sauer uten gjeter.
  • 1 Sam 8:12 : 12 Han vil sette dem til høvdinger over tusener og over femti, til å pløye hans åker og sanke hans innhøstning, og til å lage krigsutstyr og utstyr til vognene hans.
  • 1 Sam 18:16-17 : 16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem. 17 Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
  • 1 Sam 18:25 : 25 Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
  • 1 Sam 22:7 : 7 Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.

  • 5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.

  • 77%

    14David viste klokskap i alt sitt virke, og Herren var med ham.

    15Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.

    16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.

  • 76%

    29da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.

    30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.

  • 1David mønstret folket som var med ham, og han satte ledere over tusener og hundrer.

  • 75%

    31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

    32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»

    33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»

  • 75%

    14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»

    15Så reiste Samuel seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omtrent seks hundre mann.

  • 13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.

  • 2Saul valgte seg tre tusen menn fra Israel. To tusen av dem var med Saul i Mikmas og på Betel-fjellet, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hver til sitt telt.

  • 2Tidligere, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'»

  • 74%

    7Kvinnene som sang, sang og sa: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»

    8Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»

    9Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.

  • 1David rådførte seg med tusen- og hundrelederne, og med hver leder.

  • 74%

    21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.

    22Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."

  • 73%

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

    8En krig brøt igjen ut, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.

  • 5Er ikke dette David, som de sang om i dansene: 'Saul slo sine tusener, men David sine titusener'?"

  • 73%

    10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."

    11David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.

  • 2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

  • 26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.

  • 72%

    37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»

    38Så kledde Saul David i sine egne klær. Han satte en bronsehjelm på hodet hans og ga ham en brynje å ha på.

  • 23Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.

  • 9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 7Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'

  • 2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'

  • 46Saul oppgav jakten på filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget område.

  • 13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

  • 7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

  • 8Saul kalte hele hæren sammen for å gå ned til Ke'ila og beleire David og hans menn.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 15David dro frem og tilbake fra Sauls tjeneste for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

  • 22Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»

  • 19Så sendte Saul bud til Isai og ba ham sende sin sønn David, som var med sauene.

  • 3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.

  • 13Samuel tok oljehornet og salvet ham blant hans brødre. Herrens Ånd kom over David fra den dagen av. Så reiste Samuel seg og gikk til Rama.