1 Samuelsbok 18:22
Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Saul bød sine tjenere: Tal med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå derfor kongens svigersønn.
Saul bød sine tjenere: «Tal i hemmelighet med David og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; så bli nå kongens svigersønn.»
Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
Så befalte Saul sine tjenere: "Snakk med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg; nå kan du bli kongens svigersønn.'"
Saul befalte sine tjenere og sa: 'Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg: vær derfor kongens svigersønn.'
Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere: 'Snakk med David i all hemmelighet, og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg; derfor, bli kongens svigersønn.'
Saul befalte sine tjenere å snakke hemmelig med David og si: 'Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.'
Then Saul ordered his servants, 'Speak to David privately and say, "Look, the king likes you, and all his servants love you; now become his son-in-law."'
Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
Og Saul bød sine Tjenere: Taler hemmelig med David og siger: See, Kongen har Behagelighed i dig, og alle hans Tjenere elske dig; bliv derfor nu Kongens Svoger.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
And Saul commanded his servants, saying, Speak with David secretly, and say, Behold, the king delights in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, saying, Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
And Saul spake vnto his seruautes: Talke wt Dauid secretly & saye: Beholde, the kinge hath pleasure in the, and all his seruauntes loue the, mary thou therfore the kynges doughter.
And Saul commanded his seruants, Speake with Dauid secretly, & say, Behold, ye King hath a fauour to thee, and all his seruants loue thee: be now therefore the Kings sonne in law.
And Saul comaunded his seruautes to come with Dauid secretely, & to say: Behold, the king hath a fauour to thee, and all his seruautes loue thee: be now therefore the kinges sonne in lawe.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son in law.
Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commandeth his servants, `Speak unto David gently, saying, Lo, the king hath delighted in thee, and all his servants have loved thee, and now, be son-in-law to the king.'
And Saul commanded his servants, `saying', Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul commanded his servants, [saying], Commune with David secretly, and say, Behold, the king hath delight in thee, and all his servants love thee: now therefore be the king's son-in-law.
And Saul gave his servants orders saying, Have talk with David secretly and say to him, See how the king has delight in you, and how you are loved by all his servants: then be the king's son-in-law.
Saul commanded his servants, "Talk with David secretly, and say, 'Behold, the king has delight in you, and all his servants love you: now therefore be the king's son-in-law.'"
Then Saul instructed his servants,“Tell David secretly,‘The king is pleased with you, and all his servants like you. So now become the king’s son-in-law.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.
17Saul sa til David: «Se, min eldste datter Merab, henne vil jeg gi deg til hustru. Vær da en tapper mann for meg, og strid Herrens kriger.» For Saul tenkte: «La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.»
18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv, min fars slekt i Israel, at jeg skulle være kongens svigersønn?»
19Men på den tiden da Saul skulle gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel, meholatitten, til hustru.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte det til Saul, syntes han det var godt.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisterenes hånd kan komme over ham.» Saul sa til David: «I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.»
23Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: «Synes dere det er lite å bli kongens svigersønn, etter som jeg er en fattig og ringe mann?»
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
26Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
27Så reiste David seg og gikk, han og hans menn, og slo to hundre menn blant filisterne. David tok deres forhuder og førte dem, fullt antall, til kongen, for å bli kongens svigersønn. Saul ga ham derfor sin datter Mikal til hustru.
28Da Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham,
29da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
14Ahimelek svarte kongen og sa: 'Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, som er kongens svigersønn, som går i spissen for din vakt og er æret i ditt hus?'
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: "La David bli stående hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
7Saul sa til tjenerne som stod rundt ham: 'Hør på meg, dere benjaminitter: Vil også Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder, gjøre dere alle til høvdinger over tusen og hundre?'
8For dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere har brydd seg om meg eller åpenbart det for meg, med tanke på at min sønn har satt min tjener opp mot meg for å ligge i bakhold, slik det er i dag.'
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
58Saul spurte ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
56Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
25Israels menn sa: «Har dere sett denne mannen som kommer frem? Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, skal kongen gi stor rikdom, han skal få sin datter, og kongen skal gjøre hans familie fri i Israel.»
12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'
13David svarte: 'Godt! Jeg vil gjøre en avtale med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt uten at du kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.'
14David sendte bud til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filister-forhuder.'
18En av de unge mennene svarte: "Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig kriger, dyktig i tale og vakker å se på, og Herren er med ham."
19Så sendte Saul bud til Isai og ba ham sende sin sønn David, som var med sauene.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
20«Kongen kan nå komme ned etter alt det som han ønsker, og det vil være vår sak å overgi ham i kongens hånd.»
21Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
11Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."