1 Samuelsbok 2:30
Derfor sier Herren, Israels Gud: 'Jeg lovte at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for alltid.' Men nå sier Herren: 'Langt derifra! Den som ærer meg, vil jeg ære, men som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: 'Jeg lovte at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for alltid.' Men nå sier Herren: 'Langt derifra! Den som ærer meg, vil jeg ære, men som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for evig. Men nå, sier Herren: Aldri det, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa ofte: Ditt hus og din fars hus skal tjene meg for alltid; men nå sier Herren: Det er langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at din husstand og din fars hus ville vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier Herren: Det være langt fra meg, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, blir foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Therefore, the LORD, the God of Israel, declares: I certainly said that your house and your father’s house would walk before Me forever. But now the LORD declares: Far be it from Me! For those who honor Me I will honor, but those who despise Me will be disdained.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor siger Herren, Israels Gud: Jeg har vist sagt: Dit Huus og din Faders Huus skulle vandre for mit Ansigt indtil evig (Tid); men nu siger Herren: Det være langt fra mig; thi dem, som ære mig, vil jeg ære, og de, mig foragte, skulle ringeagtes.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
Therefore the LORD God of Israel says, I did indeed say that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now the LORD says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Israels Gud: Jeg lovet at din slekt og din fars hus skulle tjene meg for alltid, men nå sier Herren: Slik blir det ikke; jeg vil ære dem som ærer meg, men de som forakter meg vil bli sett ned på.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therfore sayeth the LORDE God of Israel: I haue spoken, that thy house and thy fathers house shulde walke before me for euer. But now sayeth the LORDE: That be farre fro me. But who so euer honoureth me, him wil I honor also: as for those yt despyse me, they shal not be regarded.
Wherefore the Lorde God of Israel saith, I saide, that thine house and the house of thy father should walke before mee for euer: but nowe the Lord saith, It shall not be so: for them that honour me, I will honour, and they that despise me, shall be despised.
Wherefore the Lorde God of Israel saith: I sayde, that thy house and the house of thy father should walke before me for euer: But nowe the Lorde saith, That be farre fro me: For them that worship me, I wyll worship, and they that despise me, shall come to shame.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed [that] thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Yahweh, the God of Israel, says, I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now Yahweh says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
`Therefore -- the affirmation of Jehovah, God of Israel -- I certainly said, Thy house and the house of thy father, do walk up and down before Me to the age; and now -- the affirmation of Jehovah -- Far be it from Me! for he who is honouring Me, I honour, and those despising Me, are lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
For this reason the Lord God of Israel has said, Truly I did say that your family and your father's people would have their place before me for ever: but now the Lord says, Let it not be so; I will give honour to those by whom I am honoured, and those who have no respect for me will be of small value in my eyes.
"Therefore Yahweh, the God of Israel, says, 'I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever.' But now Yahweh says, 'Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Therefore the LORD, the God of Israel, says,‘I really did say that your house and your ancestor’s house would serve me forever.’ But now the LORD says,‘May it never be! For I will honor those who honor me, but those who despise me will be cursed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Dager kommer da jeg vil kutte av din arm og din fars ætt, så det ikke skal finnes gamle menn i ditt hus.
32Du skal se ulykke komme til min bolig, til tross for alt det gode jeg vil gjøre for Israel. Ingen i ditt hus skal nå høy alder.
33Enhver av dine slektninger som jeg lar bli tilbake ved mitt alter, skal svekkes i kraft og dø i sin beste alder, og dine mange etterkommere skal dø som unge menn.
28Jeg utvalgte ham blant alle Israels stammer til å være prest, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse og bære prestedrakt for mitt ansikt. Jeg gav din fars hus alle israelittenes ildofre.'
29Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
5Dere skal se det med egne øyne og si: 'Herren er stor også utenfor Israels grenser.'
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere prester som forakter mitt navn. Men dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
5da vil jeg opprette din kongestol over Israel til evig tid, slik jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt som sitter på Israels trone.
6Men hvis dere vender om fra meg, dere og deres sønner, og ikke holder mine bud og forskrifter som jeg har gitt dere, men går bort og tilber andre guder og bøyer dere for dem,
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset jeg har helliget for mitt navn, vil jeg støte bort fra mitt ansikt, og Israel skal bli et ordspråk og en hån blant alle folkene.
8Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi det, skal bli forferdet og spotte, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
14Herren har gitt en befaling mot deg: Ingen etterkommere skal bære ditt navn. Fra ditt gudshus vil jeg utslette utskårne idoler og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav klar, for du er foraktet.
35Jeg skal oppreise en trofast prest for meg, som handler etter mitt hjerte og min vilje. For ham skal jeg bygge et trofast hus, og han skal alltid gå inn for min salvede.
36Enhver som blir igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for et sølvstykke og en brødkake. De skal si: 'La meg få tjene som prest, for å få noe å spise.'
4Herren vil oppfylle det ord han talte til meg: 'Hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn, av et helt hjerte og med hele sin sjel, skal du aldri mangle en som sitter på Israels trone.'
11Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
17"Og dette var enda lite i dine øyne, Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden, og har sett meg som en høyt aktet mann, Herre Gud."
20så vil jeg rykke dere opp fra mitt land som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordtak og et hån for alle folk.
21Dette huset, som har vært høyt ansett, skal enhver som går forbi bli forundret over og spørre: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?’
25Nå, Herre, Israels Gud, hold også det du lovte din tjener David, min far, og sa: 'Det skal aldri mangle en mann for meg til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.'
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
16Omris lover blir holdt, og alle Akabs hus' gjerninger, og i deres rådslagning vandrer dere, for at jeg skal gjøre deg til et øde sted, og dens innbyggere til spott, og mitt folks skam skal dere bære.
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
9Og jeg har også gjort dere foraktet og ringeaktet blant alt folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har gjort forskjell på folk når det gjelder loven.
38‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
23"La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
24"La det stå fast, og bli ditt navn stort til evig tid, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og huset til din tjener David skal stå fast for ditt åsyn."
5Men hvis dere ikke hører disse ordene, har jeg sverget ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt i ruiner.
14vil jeg gjøre med dette huset, som er kalt med mitt navn, som dere stoler på, og med stedet som jeg ga dere og deres fedre, slik jeg gjorde med Shilo.
16Nå har jeg valgt og helliget dette huset for å la mitt navn være der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt slik som David, din far, vandret, gjør alt jeg har befalt deg, holder mine lover og forskrifter,
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte tomhet og selv ble tomme?
19Og dette var ikke nok i dine øyne, Herre Gud, men du har også talt om din tjeners hus i fjern fremtid. Er dette menneskets vei, Herre Gud?
13For jeg har varslet ham om at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av synden han visste om; hans sønner forbandt Gud, men han irettesatte dem ikke.
14Derfor har jeg sverget til Elis hus at ingen ofring eller gave for alltid skal kunne bøte for deres skyld.
22Jeg vil gjøre meg enda mer ubetydelig enn dette, og jeg vil bli ydmyk i mine egne øyne. Men blant de tjenestepikene du snakker om, vil jeg bli æret."
4Og du vil miste den arven jeg ga deg, og jeg vil gjøre deg slave for dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som brenner for alltid.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
26Da skal ditt navn bli stort til evig tid, slik at man sier: ‘Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel,’ og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
2Hvis dere ikke hører og ikke legger det på hjertet å gi min ære, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser; jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
16HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og stolt motsagt Herrens, hærskarers Guds folk.
10"Og fra de dager hvor jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg tilintetgjort alle dine fiender. Jeg forkynner nå for deg at Herren vil bygge deg et hus."
11"Når dine dager er omme og du går til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg en av dine etterkommere som skal være av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme."
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne fjerne fra halsen. Dere skal ikke vandre stolte, for det er en tid med ulykke.
7"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
13Derfor vil jeg kaste dere ut fra dette landet til et land dere ikke kjenner, verken dere eller deres fedre, og der skal dere tjene andre guder dag og natt, for jeg vil ikke gi dere nåde.
14Forbannet er den som lurer og har et hannkjønn i sin flokk, men likevel gir et skadet dyr som offer til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene.
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.