1 Samuelsbok 20:16

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:22 : 22 Gud ramme Davids fiender hardt dersom jeg lar en eneste mann bli tilbake hos Nabal før morgengry!'
  • 1 Sam 31:2 : 2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner og drepte Jonathan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
  • 2 Sam 4:7-8 : 7 De hadde kommet inn i huset mens han lå på sengen i rommet sitt. De slo ham i hjel, skar av hodet hans og tok det med seg. Så reiste de gjennom Araba hele natten. 8 De brakte Isjbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: "Her er hodet til Isjbosjet, Sauls sønn, din fiende, som forsøkte å ta ditt liv. I dag har Herren hevnet min herre, kongen, på Saul og hans etterkommere."
  • 2 Sam 21:8 : 8 Kongen tok de to sønnene til Rispa, Ayas datter, som hun hadde født Saul, nemlig Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.
  • 1 Mos 15:18 : 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Jeg har gitt din ætt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat:
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'

    9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'

    10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'

    11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'

    13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'

    14'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'

    15'Og kutt aldri din barmhjertighet bort fra mitt hus, ikke engang når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate!'

  • 17Jonatan fikk også David til å sverge igjen, i kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.

  • 79%

    1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.

    2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.

    3Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.

    4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.

  • 79%

    16Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."

    18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

  • 79%

    40Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'

    41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.

  • 78%

    1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'

    2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'

    3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'

    4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'

  • 75%

    4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

    5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"

    6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."

    7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

  • 73%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

  • 73%

    44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."

    45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 73%

    31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.

  • 28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

  • 72%

    16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'

    17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 1David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»

  • 71%

    21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.

    22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herren´s ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'

  • 70%

    39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

  • 10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.

  • 23'Når det gjelder det vi har talt om, du og jeg, se, Herren er mellom meg og deg for alltid.'

  • 7Han hånte Israel, men Jonathan, sønn av Shimea, Davids bror, slo ham i hjel.

  • 11Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"