1 Samuelsbok 20:18
Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'
Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'
Da sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.»
Jonatan sa til ham: 'I morgen er nymånedag, og du vil bli savnet, for plassen din vil være tom.'
Jonathan sa til David: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass vil bli tom.»
Så sa Jonathan til David: I morgen er det nymåne; og du skal bli savnet, for plassen din vil være tom.
Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass kommer til å være tom.
Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.
Deretter sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Deretter sa Jonathan til David: «I morgen er nymåne, og du vil bli savnet, for setet ditt vil være tomt.»
Deretter sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Then Jonathan said to him, "Tomorrow is the new moon, and you will be missed because your seat will be empty.
Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi ditt sete vil være tomt.
Og Jonathan sagde til ham: Det er imorgen Nymaane, saa savnes du; thi man skal savne dig paa dit Sæde.
Then Jonathan said to David, To morrow is the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Jonatan sa til David: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass blir tom.
Then Jonathan said to David, Tomorrow is the new moon: and you shall be missed, because your seat will be empty.
Then Jonathan said to David, To morrow is the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Deretter sa Jonatan til ham: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom."
Jonathan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom;
Så sa Jonatan til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.
Jonatan sa til ham: I morgen er det nymåne, og det vil merkes at du er borte, for din plass vil være tom.
and Ionathas sayde vnto him: Tomorow is ye new Mone, and thou shalt be axed after: for thou shalt be wanted where thou wast wonte to sit.
Then said Ionathan to him, To morowe is the first day of the moneth: and thou shalt be looked for, for thy place shalbe emptie.
Then sayde Ionathan to Dauid: To morowe is the first day of the moone, and thou shalt be missed, because the place where thou wast wont to sit, shall be emptie.
Then Jonathan said to David, To morrow [is] the new moon: and thou shalt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said to him, Tomorrow is the new moon: and you will be missed, because your seat will be empty.
And Jonathan saith to him, `To-morrow `is' new moon, and thou hast been looked after, for thy seat is looked after;
Then Jonathan said unto him, To-morrow is the new moon: and thou wilt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said unto him, To-morrow is the new moon: and thou wilt be missed, because thy seat will be empty.
Then Jonathan said to him, Tomorrow is the new moon: and it will be seen that you are not present, for there will be no one in your seat.
Then Jonathan said to him, "Tomorrow is the new moon: and you will be missed, because your seat will be empty.
Jonathan said to him,“Tomorrow is the new moon, and you will be missed, for your seat will be empty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
5David svarte Jonatan: 'I morgen er det nymånedag, og jeg pleier å sitte sammen med kongen og spise. La meg få gå og skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.'
6'Om din far legger merke til at jeg er borte, så si: «David ba meg om lov til å dra hjem til Betlehem, for der er det et årlig offer for hele familien hans.»'
23'Når det gjelder det vi har talt om, du og jeg, se, Herren er mellom meg og deg for alltid.'
24Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25Kongen satt på sin plass, ved veggen, som han pleide, og Jonatan reiste seg, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'
27Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
29'Han sa: «La meg gå, for familien vår har et offer i byen, og broren min har bedt meg komme. Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe unna, så jeg kan besøke mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.'
19'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'
8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
14'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'
15'Og kutt aldri din barmhjertighet bort fra mitt hus, ikke engang når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate!'
16Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Må Herren kreve regnskap fra Davids fiender.'
17Jonatan fikk også David til å sverge igjen, i kjærlighet til ham, for han elsket ham som sitt eget liv.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.
35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
3Jonathan gjorde en pakt med David, for han elsket ham som sitt eget selv.
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
19Herren vil også gi Israel og deg i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filistrenes hånd."
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
39Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.
8Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
37Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'
25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
7David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»