1 Samuelsbok 20:25

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Kongen satt på sin plass, ved veggen, som han pleide, og Jonatan reiste seg, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:18 : 18 Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'
  • Dom 16:20 : 20 Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

  • 80%

    26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'

    27Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'

    28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'

  • 75%

    18Jonatan sa til David: 'I morgen er det nymånedag, og du vil bli savnet, fordi plassen din vil være tom.'

    19'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'

  • 7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.

  • 13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.

  • 73%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.

    2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.

    3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."

    4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.

  • 5David svarte Jonatan: 'I morgen er det nymånedag, og jeg pleier å sitte sammen med kongen og spise. La meg få gå og skjule meg ute på marken til den tredje kvelden.'

  • 73%

    31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'

    32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'

    33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.

    34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.

  • 5David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.

  • 22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.

  • 71%

    3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.

    4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

  • 10Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 8Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."

  • 3Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.

  • 6Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.

  • 26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

  • 10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.

  • 40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.

  • 70%

    11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.

  • 22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.

  • 22Samuel tok Saul og hans tjener og førte dem inn i spisesalen og ga dem hedersplassen blant de inviterte, som var omtrent tretti mann.

  • 16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var med dem, lå i Gibea i Benjamin. Mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'

  • 17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.

  • 5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.

  • 18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 25Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!

  • 1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'

  • 10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."

  • 15David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.

  • 22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • 30Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.

  • 41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.