1 Samuelsbok 20:39
Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.
Men gutten skjønte ikke noe av dette. Bare Jonatan og David visste hva som ble ment med dette.
Men gutten visste ikke noe; bare Jonatan og David visste hva det gjaldt.
Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste om saken.
Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David kjente til saken.
Men gutten visste ingenting; bare Jonatan og David visste om saken.
Men gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste saken.
Men gutten visste intet; bare Jonatan og David visste om saken.
Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.
Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.
Men gutten visste ikke noe om dette, bare Jonatan og David kjente til saken.
Men gutten visste ingenting om hva som foregikk; kun Jonathan og David kjente til det.
Men gutten visste ikke noe om dette, bare Jonatan og David kjente til saken.
The boy knew nothing about this; only Jonathan and David knew of the matter.
Gutten forstod ingenting; bare Jonathan og David visste om saken.
Og Drengen vidste ikke Noget; alene Jonathan og David vidste Sagen.
But the lad knew not any thing: only Jonathan and David knew the matter.
Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.
But the lad knew not anything: only Jonathan and David knew the matter.
But the lad knew not any thing: only Jonathan and David knew the matter.
Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonathan og David visste om saken.
Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.
Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.
Gutten visste ingenting om dette, bare Jonatan og David var klar over hva som var avtalt.
And the boy knewe nothinge, onely Ionathas and Dauid knewe of ye matter.
But the boy knewe nothing: onely Ionathan and Dauid knew the matter.
But the lad wist nothing of the matter, only Ionathan an Dauid wist it.
But the lad knew not any thing: only Jonathan and David knew the matter.
But the boy didn't know anything: only Jonathan and David knew the matter.
And the youth hath not known anything, only Jonathan and David knew the word.
But the lad knew not anything: only Jonathan and David knew the matter.
But the lad knew not anything: only Jonathan and David knew the matter.
But the boy had no idea what was going on; only Jonathan and David had knowledge of it.
But the boy didn't know anything. Only Jonathan and David knew the matter.
(Now the servant did not understand any of this. Only Jonathan and David knew what was going on.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt med ansiktet til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede. Han spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde fornedret ham.
35Om morgenen gikk Jonatan ut til marken for å møte David, som avtalt. Han hadde med seg en ung gutt.
36Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen utover.
37Da gutten kom til stedet hvor pilen var, som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten: 'Er ikke pilen lenger fremme?'
38Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg! Skynd deg! Stopp ikke!' Gutten samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
3Og Ahija, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, bar efoden. Men folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
17Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og varslet kong David. For de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en ung gutt så dem og fortalte det til Absalom. De to skyndte seg og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården. De gikk ned i den.
39Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
27Men Jonatan hadde ikke hørt sin far forbanne folket med eden. Så han rakte enden av staven han hadde i hånden, og dyppet den i honningkaken og førte den til munnen. Da lyste øynene hans opp.
6Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
22Så på krigens dag var det verken sverd eller spyd å finne i noens hånd hos folket som var med Saul og Jonatan. Men hos Saul og hans sønn Jonatan fantes det.
17Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell opp og se hvem som har forlatt oss." Da de telte, fant de at Jonatan og hans våpenbærer manglet.
12Da ropte mennene fra utposten til Jonatan og hans våpenbærer: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe!" Jonatan sa til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13Jonatan klatret opp på hendene og føttene, og hans våpenbærer etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer drepte dem bak ham.
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
8Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
4Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg, og ga den til David, sammen med sitt utstyr, sitt sverd, bue og belte.
19'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, spurte han Abner, hærføreren: «Hvem er denne unge mannen, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.»
56Kongen sa: «Spør du, hvem denne unge mannen er.»
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
27Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
28Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om tillatelse til å dra til Betlehem.'
43Så sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Jonatan svarte: "Jeg smakte litt honning med staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg må dø."
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.