1 Samuelsbok 22:23
Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
Bli hos meg, vær ikke redd. For den som står meg etter livet, står deg etter livet. Men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står også deg etter livet. Hos meg er du under mitt vern.»
Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.
Bli her hos meg, og vær ikke redd! For den som søker å ta livet mitt, søker også å ta ditt liv. Du skal være trygg hos meg.
Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke; for den som søker livet mitt, søker også livet ditt; men hos meg skal du være trygg.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."
Bli hos meg; vær ikke redd. For den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Hos meg vil du finne beskyttelse."
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
«Bli hos meg, vær ikke redd; for den som søker mitt liv, søker også ditt. Hos meg skal du være trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker ditt liv også; men hos meg skal du være trygg.'
Stay with me; don’t be afraid. The one who seeks my life is seeking yours as well. You will be safe with me.
Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker min sjel, søker også din sjel. Hos meg skal du være trygg.'
Bliv hos mig, frygt Intet, thi hvo, som søger efter mit Liv, skal søge efter dit Liv; thi du skal være i Forvaring hos mig.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.
Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
Stay with me, fear not: for he that seeks my life seeks your life: but with me you shall be safe.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou shalt be in safeguard.
Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»
Bli hos meg, og frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker også ditt, for hos meg er du trygg.»
Bli hos meg, frykt ikke; for han som søker mitt liv, søker ditt liv også. Hos meg vil du være i sikkerhet.
Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Abyde thou with me, and feare not. He that layeth wayte for my lyfe, shall laye wayte for thyne also, and thou shalt be preserued with me.
Abide thou with me, & feare not: for he that seeketh my life, shall seeke thy life also: for with me thou shalt be in safegard.
Abyde thou with me, and feare not: For he that seketh my lyfe, he shall seke thine also, with me thou shalt be in safegarde.
Abide thou with me, fear not: for he that seeketh my life seeketh thy life: but with me thou [shalt be] in safeguard.
Abide you with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life: for with me you shall be in safeguard.
dwell with me; fear not; for he who seeketh my life seeketh thy life; for a charge `art' thou with me.'
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Abide thou with me, fear not; for he that seeketh my life seeketh thy life: for with me thou shalt be in safeguard.
Keep here with me and have no fear; for he who has designs on my life has designs on yours: but with me you will be safe.
Stay with me, don't be afraid; for he who seeks my life seeks your life. For with me you shall be in safeguard."
Stay with me. Don’t be afraid! Whoever seeks my life is seeking your life as well. You are secure with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
22David sa til Abiatar: 'Jeg visste på den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han sikkert ville fortelle det til Saul. Jeg er ansvarlig for døden til alle i din fars hus.'
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
9Da David forsto at Saul la onde planer mot ham, sa han til Abjatar, presten: "Bring hit efoden."
10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
11"Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
1David reiste seg og dro, og Jonatan kom til byen.
24Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
23Se derfor etter og finn ut av alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger, så vil jeg dra med dere. Hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener.»
14David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.
15David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
20Bare en av Ahimeleks sønner, Abiatar, unnslapp og flyktet til David.
4Selv om jeg vandrer i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke ondt, for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
33David sa til ham: «Hvis du blir med meg, vil du være en byrde for meg.
11Saul sendte bud til Davids hus for å vokte ham og for å drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids hustru, advarte ham: "Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen."
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
2David svarte Akisj: "Da vil du få se hva din tjener vil gjøre." Akisj sa til David: "Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid."
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
18David flyktet og unnslapp, og han kom til Samuel i Rama. Han fortalte ham alt som Saul hadde gjort mot ham. Deretter dro han og Samuel og bodde i Naiot.
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
3Om en hær slå leir mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte; om en krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
8Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
18Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
9Doeg, edomitten, svarte og sa, mens han stod over tjenerne til Saul: 'Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.'
31da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?
6Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.