1 Samuelsbok 23:17
Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.
Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
He said to him, 'Do not fear, for the hand of Saul my father will not find you; you will be king over Israel, and I will be second to you. Even Saul my father knows this.'
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
Og han sagde til ham: Frygt ikke, thi min Faders Sauls Haand skal ikke finde dig, men du, du skal blive Konge over Israel, og jeg, jeg vil være den Anden hos dig; og Saul, min Fader, veed ogsaa, (at det skal) saaledes (skee).
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
And he said to him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
and sayde vnto him: Feare not, my father Sauls hande shal not finde ye: and thou shalt be kynge ouer Israel, so will I be the nexte vnto the. And yt my father knoweth right well.
And said vnto him, Feare not: for the hand of Saul my father shall not finde thee, and thou shalt be King ouer Israel, & I shalbe next vnto thee: and also Saul my father knoweth it.
And sayd vnto him: Feare not, for the hand of Saul my father shall not finde thee, & thou shalt be king ouer Israel, and I shall be next vnto thee: and that doeth Saul my father knowe.
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
He said to him, Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
and saith unto him, `Fear not, for the hand of Saul my father doth not find thee, and thou dost reign over Israel, and I am to thee for second, and also so knoweth Saul my father.'
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And said to him, Have no fear, for Saul my father will not get you into his power; and you will be king of Israel, and I will be by your side, and my father Saul is certain of this.
He said to him, "Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows."
He said to him,“Don’t be afraid! For the hand of my father Saul cannot find you. You will rule over Israel, and I will be your second in command. Even my father Saul realizes this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jonatan, Sauls sønn, drog til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, satte stor pris på David.
2Jonatan fortalte David og sa: "Min far Saul planlegger å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig. Skjul deg på et hemmelig sted og hold deg borte.
3Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
8'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
9Jonatan svarte: 'Det er utenkelig at jeg ikke skulle fortelle deg det, dersom jeg virkelig fikk vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg.'
10David spurte: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'
11Jonatan svarte David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: 'Ved Herren, Israels Gud, skal jeg finne ut av hva min far har bestemt om deg innen denne tiden i morgen eller på den tredje dagen. Hvis det er godt for deg, skal jeg sende bud til deg og la deg vite det.'
13'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
18De to inngikk en pakt for Herrens ansikt, og David ble i skogen, men Jonatan dro hjem igjen.
20For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
1David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: 'Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og hva er min synd mot din far, siden han søker å ta mitt liv?'
2Jonatan svarte ham: 'Det vil aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ingenting, verken stort eller smått, uten å fortelle det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'
3Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
4Jonatan sa til David: 'Det du ønsker, skal jeg gjøre for deg.'
7David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil klart gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake all eiendommen til din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.»
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
32Jonatan svarte sin far Saul: 'Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?'
33Da kastet Saul spydet sitt etter ham for å treffe ham. Da skjønte Jonatan at hans far virkelig hadde besluttet å drepe David.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
6Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte så på David og fortalte ham alt dette. Deretter førte Jonatan David til Saul, og David var hos ham som før.
23Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
42Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, og mellom mine etterkommere og dine etterkommere for evig.' Så reiste David seg og dro av sted, mens Jonatan gikk tilbake til byen.
44Saul sa: "Måtte Gud la det skje med meg, ja mer enn det, dersom du ikke skal dø, Jonatan."
45Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget selv.
2Fra den dagen tok Saul ham til seg og tillot ikke at han vendte tilbake til sin fars hus.
11"Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’
32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
7Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»
19Herren vil også gi Israel og deg i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filistrenes hånd."
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
30Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
22Så befalte Saul sine tjenere å tale hemmelig med David og si: «Se, kongen har velbehag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»
5David spurte den unge mannen som fortalte ham dette: 'Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?'