1 Samuelsbok 24:20
For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
For hvis en mann finner sin fiende, lar han ham gå på en god vei? Må Herren belønne deg med godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå, se, jeg vet for visst at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå i fred på sin vei? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
For finner en mann sin fiende, lar han ham da gå i fred? Må Herren lønne deg med godt for det du gjorde mot meg i dag.
Når en mann finner sin fiende, lar han ham dra bort på en god måte? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.
Og nå vet jeg sannelig at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast under din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du helt sikkert skal bli konge, og at Israels rike skal bli etablert i din hånd.
Når noen finner sin fiende, lar han ham da gå ustraffet bort? Måtte Herren belønne deg for det du har gjort mot meg i dag.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå trygt? Måtte Herren belønne deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
Og nå, se, jeg vet med sikkerhet at du en dag skal være konge, og at Israels rike skal bli befestet i din hånd.
«Og nå, se, jeg vet at du vil bli konge, og at Israels rike vil bli grunnfestet i din hånd.»
When a man finds his enemy, does he let him go unharmed? May the LORD reward you with good for what you have done for me today.
Hvem finner sin fiende og lar ham gå bort i fred? Måtte Herren belønne deg godt for det du har gjort for meg i dag.
Men naar en Mand finder sin Fjende, skulde han da sende ham paa en god Vei? men Herren skal betale dig Godt for denne Dag, (for det,) som du har gjort mig.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Nå vet jeg godt at du skal bli konge, og at kongeriket Israel skal være fast etablert i din hånd.
And now, behold, I know well that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Nå, se, jeg vet at du visselig skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli grunnfestet i din hånd.
Nå vet jeg at du helt sikkert blir konge, og at kongeriket Israel vil bli grunnfestet i din hånd.
Og nå, se, jeg vet at du sikkert skal bli konge, og at Israels kongerike skal bli fast etablert i din hånd.
Om noen møter sin fiende, vil han da la ham slippe unna trygt? Må du bli belønnet av Herren for det du har gjort mot meg i dag.
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Beholde now, I knowe that thou shalt be kynge, & the kyngdome of Israel stondeth in thy hande:
(24:21) For now behold, I know that thou shalt be King, and that the kingdome of Israel shall be stablished in thine hand.
And nowe beholde, I wote wel that thou shalt be king, & that the kingdome of Israel shalbe stablished in thyne hande:
And now, behold, I know well that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thine hand.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
`And, now, lo, I have known that thou dost certainly reign, and the kingdom of Israel hath stood in thy hand;
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
And now, behold, I know that thou shalt surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in thy hand.
If a man comes across his hater, will he let him get away safe? so may you be rewarded by the Lord for what you have done for me today.
Now, behold, I know that you shall surely be king, and that the kingdom of Israel shall be established in your hand.
Now look, I realize that you will in fact be king and that the kingdom of Israel will be established in your hand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Nå vet jeg at du helt sikkert vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd.
30Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
18Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.
19I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.
17Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
37‘Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte begjærer. Du skal være konge over Israel.’
38‘Hvis du lytter til alt jeg befaler deg, vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.’
20Og nå, min herre konge, hviler hele Israels blikk på deg for å høre hvem som skal sitte på tronen etter deg.
4Herren vil oppfylle det ord han talte til meg: 'Hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn, av et helt hjerte og med hele sin sjel, skal du aldri mangle en som sitter på Israels trone.'
10"Og fra de dager hvor jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg tilintetgjort alle dine fiender. Jeg forkynner nå for deg at Herren vil bygge deg et hus."
11"Når dine dager er omme og du går til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg en av dine etterkommere som skal være av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme."
5da vil jeg opprette din kongestol over Israel til evig tid, slik jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt som sitter på Israels trone.
30skal jeg gjøre som jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted i dag."
35Så skal dere følge ham opp hit, og han skal sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har satt ham til å være hersker over Israel og Juda."
18så vil jeg opprette din kongstol, slik jeg lovet David, din far, og sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å herske i Israel.’
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'
7Vær nå sterke og modige, for deres herre Saul er død, og Judas hus har salvet meg til konge over seg.»
15Han sa: 'Du vet at kongedømmet var mitt, og hele Israel ventet på at jeg skulle bli konge. Men kongedømmet ble tatt fra meg og gitt til min bror, for det var fra Herren.'
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovt din tjener David, min far, da du sa: ‘Det skal aldri mangle en mann av deg til å sitte på Israels trone, hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer i min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
24Du har holdt det du lovte din tjener David, min far. Det du talte med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Nå, Herre, Israels Gud, hold også det du lovte din tjener David, min far, og sa: 'Det skal aldri mangle en mann for meg til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.'
26Nå, Gud i Israel, la det du har talt til din tjener David, min far, bli stadfestet!
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
16Ditt hus og ditt kongedømme skal alltid stå for mitt ansikt, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.
12Når dine dager er fulltallige og du hviler hos dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en som skal utgå av ditt eget liv; jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
24Nå, så sant Herren lever, som har satt meg på min fars David trone og opprettet et hus for meg som Han har lovet, skal Adonja dø i dag.
12Da skjønte David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans kongedømme var blitt opphøyet for sitt folk Israels skyld.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
9Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Israels trone. Herren har elsket Israel for alltid, derfor har han satt deg til konge for å håndheve rett og rettferdighet.
24Natan sa: "Min herre konge, har du selv sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitte på tronen din?
9Nå, Herre Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet. For du har satt meg som konge over et folk som er tallrike som jordens støv.
19Herren vil også gi Israel og deg i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filistrenes hånd."
31'Så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongerike bli trygt. Send derfor bud og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø!'
2David forsto at Herren hadde etablert ham som konge over Israel, og at hans kongedømme ble opphøyet for sitt folks skyld, Israel.
5Vet dere ikke at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans etterkommere for alltid gjennom en saltpakt?
10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være meg en sønn, og jeg vil være ham en far. Jeg vil etablere hans kongedømmes trone over Israel for evig.
11Nå, min sønn, måtte Herren være med deg, så du kan lykkes og bygge Herrens, din Guds, hus slik han har talt om deg.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.
16For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
23"La nå, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, bestå for evig, og gjør som du har sagt."
24"La det stå fast, og bli ditt navn stort til evig tid, slik at det sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, og huset til din tjener David skal stå fast for ditt åsyn."
4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal være fast for Herrens ansikt til evig tid.
17Hun svarte: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, min sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
26"Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovt denne gode ting om din tjener."
15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? Et enslig flue?