1 Samuelsbok 25:14
En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ødemarken for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte bud fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge menn fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han fornærmet dem.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
Men en av de unge mennene sa ifra til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, og han skjelte dem ut.
One of Nabal’s young men told Abigail, Nabal's wife, "David sent messengers from the wilderness to bless our master, but he screamed insults at them.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
Og en ung Karl af de unge Karle gav Abigail, Nabals Hustru, tilkjende og sagde: See, David sendte Bud fra Ørken at velsigne vor Herre, men han foer paa dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.
But one of the young men told Abigail, Nabal’s wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to greet our master, and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
En av Nabals unge menn fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: 'Se, David sendte budbringere fra ørkenen for å hilse på vår herre, men han skjelte dem ut.
Men en av de unge mennene fortalte det til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David har sendt bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han svarte dem hardt.
En av de unge mennene sa til Nabals kone Abigail: David sendte menn fra ødemarken med vennlige ord til vår herre, men han svarte dem grovt.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
Neuertheles Abigail Nabals wife tolde one of hir yonge men, and sayde: Beholde, Dauid sent messaungers out of the wyldernes to blesse oure lorde, Notwithstondinge he was fearce vpo them,
Nowe one of the seruantes tolde Abigail Nabals wife, saying, Beholde, Dauid sent messengers out of the wildernesse to salute our master, and he rayled on them.
But one of the laddes tolde Abigail Nabals wyfe, saying: Beholde, Dauid sent messengers vnto our maister out of the wildernesse to salute him: and he rayled on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed on them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
And to Abigail wife of Nabal hath one young man of the youths declared, saying, `Lo, David hath sent messengers out of the wilderness to bless our lord, and he flieth upon them;
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, Behold, David sent messengers out of the wilderness to salute our master; and he railed at them.
But one of the young men said to Nabal's wife Abigail, David sent men from the waste land to say kind words to our master, and he gave them a rough answer.
But one of the young men told Abigail, Nabal's wife, saying, "Behold, David sent messengers out of the wilderness to Greet our master; and he railed at them.
But one of the servants told Nabal’s wife Abigail,“David sent messengers from the wilderness to greet our lord, but he screamed at them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I Maon bodde det en mann som hadde sitt virke i Karmel. Han var svært rik og hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Mannen holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
3Navnet på mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs slekt.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
5Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'
7Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.
8Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'
9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som bryter ut og rømmer fra sine herrer.'
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
13David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
31da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'
32Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!
33Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.
34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'
35David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
37Da morgenen kom og vinen var gått ut av ham, fortalte hans kone ham alt. Da døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'
42Abigail hastet seg, steg opp på eselet, fulgt av fem av sine tjenestejenter, og gikk etter Davids sendebud, og hun ble hans hustru.
23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet og kastet seg ned for David med ansiktet mot bakken.
24Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.
25La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er hos ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene du sendte, herre.
26Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.
27Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.
17Forstå nå og se hva du kan gjøre, for ulykken truer vår herre og hele hans hus. Men han er en ond mann som ingen kan tale til.'
18Da skyndte Abigail seg, tok to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem mål ristet korn, hundre rosinklaser og to hundre fikenkaker, og la dette på eslene.
19Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.
15Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
5David hadde to koner som var tatt til fange: Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
14Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
1David reiste seg og dro, og Jonatan kom til byen.
3David ble boende hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin familie, inkludert David og hans to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abigail, enkefruen etter Nabal fra Karmel.
28Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
31Joab reiste seg, gikk til Absalom i huset hans og sa: «Hvorfor har dine tjenere satt ild på min åker?»
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
22Budbringeren dro og kom til David, og han rapporterte alt som Joab hadde sendt ham for å si.
27Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.
2David dro dit, og sammen med ham var også hans to koner: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
22Akkurat da Joab og Davids tjenere kom tilbake fra et felttog med mye krigsbytte, var Abner ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.