1 Samuelsbok 25:32

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 1:68 : 68 «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det.
  • Sal 72:18 : 18 Velsignet være Herren Gud, Israels Gud, han som alene gjør underfulle ting.
  • 1 Mos 24:27 : 27 Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
  • 2 Mos 18:10 : 10 Jetro sa: 'Velsignet være Herren som har reddet dere fra egypterne og faraos hånd, og som har reddet folket fra egypternes makt.
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik i kongens hjerte, for å herliggjøre Herrens hus i Jerusalem.
  • Sal 41:12-13 : 12 Ved dette vet jeg at du tar velvilje til meg, at min fiende ikke skal juble over meg. 13 Du holder meg i min uskyld og lar meg stå for ditt åsyn for alltid.
  • 2 Kor 8:16 : 16 Men Gud være takk, som gir den samme iver for dere i hjertet til Titus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    33Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'

    35David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'

    36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.

  • 83%

    38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'

    42Abigail hastet seg, steg opp på eselet, fulgt av fem av sine tjenestejenter, og gikk etter Davids sendebud, og hun ble hans hustru.

  • 79%

    30Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,

    31da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'

  • 14En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.

  • 77%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet og kastet seg ned for David med ansiktet mot bakken.

    24Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.

    25La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er hos ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene du sendte, herre.

    26Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.

    27Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.

  • 76%

    4David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.

    5Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'

    6Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'

  • 10David priste Herren for øynene av hele forsamlingen og sa: "Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.

  • 4Han sa: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og med sine hender har oppfylt det han lovet.

  • 15Han sa: "Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn har talt til min far David, og som med sin hånd har oppfylt det han lovte, da han sa:

  • 74%

    17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.

    18Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg; du har gjengjeldt meg godt, mens jeg har gjengjeldt deg ondt.

    19I dag har du vist meg ditt sinn ved å la meg gå fri, selv om Herren hadde gitt meg i din hånd og du ikke drepte meg.

  • 74%

    8Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'

    9Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre det og lykkes. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 5Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.

  • 21Saul sa: "Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medlidenhet med meg."

  • 48Kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en etterkommer på min trone, mens mine øyne fortsatt ser det!’»

  • 4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: 'Herren være med dere.' Og de svarte ham: 'Herren velsigne deg.'

  • 17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

  • 10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."

  • 72%

    20Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.

    21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.

  • 22Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»

  • 72%

    16For kongen vil sikkert høre og redde sin tjenerinne fra mannens hånd som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.

    17Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.

  • 28Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."

  • 6Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."

  • 20David sa til hele forsamlingen: "Pris Herren deres Gud!" Og hele forsamlingen priste Herren, deres fedres Gud, bøyde seg ned og tilbad Herren og kongen.

  • 2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."

  • 29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har berørt deg, men bare gjort deg godt og sendt deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.'"

  • 7Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

  • 10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?

  • 17Da svarte Eli: 'Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'

  • 9Velsignet være Herren din Gud, som har hatt glede i deg og satt deg på Israels trone. Herren har elsket Israel for alltid, derfor har han satt deg til konge for å håndheve rett og rettferdighet.