1 Samuelsbok 25:9

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 8:4 : 4 Den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, hvilte arken på Ararats fjell.
  • 2 Kong 2:15 : 15 Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
  • 2 Krøn 14:7 : 7 Asa hadde en hær i Juda som bar store skjold og spyd, tre hundre tusen mann, og i Benjamin var det to hundre og åtti tusen bueskyttere. Alle disse var tapre krigere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    3Navnet på mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger. Han tilhørte Kalebs slekt.

    4David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.

    5Da sendte David ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'

    6Si så til ham: 'Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du eier.'

    7Jeg har hørt at du nå klipper sauene dine. Din sauegjeter har vært hos oss, og vi har ikke skadet dem. Ingenting har manglet hos dem hele tiden de har vært i Karmel.

    8Spør dine tjeneste-gutter, og de vil fortelle deg. La våre unge menn derfor finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en gledens dag. Gi dem derfor det du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.'

  • 82%

    10Men Nabal svarte Davids tjenere: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Det er mange tjenere i dag som bryter ut og rømmer fra sine herrer.'

    11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'

    12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.

    13David sa da til sine menn: 'Spenn hver deres sverd!' De spente sverdene sine, og også David spente sitt sverd. Rundt fire hundre menn dro av sted med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

    14En av tjenesteguttene meldte til Nabals hustru Abigail: 'Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han fornærmet dem.

    15Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.

  • 77%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg, steg av eselet og kastet seg ned for David med ansiktet mot bakken.

    24Hun kastet seg for hans føtter og sa: 'Min herre, la skylden falle på meg! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør ordene fra din tjenestekvinne.

    25La ikke min herre bry seg om denne onde mannen Nabal, for som navnet hans er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er hos ham. Jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene du sendte, herre.

    26Nå, min herre, så sant Herren lever og så sant du lever, Herren har holdt deg tilbake fra blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Måtte det gå dine fiender og de som søker ondt mot deg, som det vil gå Nabal.

    27Og nå, la denne gaven som din tjenestekvinne har med til min herre, bli gitt til de mennene som følger deg.

  • 76%

    31da vil dette ikke bli en årsak til anger eller hjertesorg for deg, at du har utøst blod uten grunn og har hjulpet deg selv. Når Herren gjør godt mot deg, herre, så husk din tjenestekvinne.'

    32Da sa David til Abigail: 'Lovet være Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg!

    33Velsignet være din forstand, og velsignet være du selv, som har holdt meg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv i dag.

    34For sannelig, så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde hastet hit og kommet imot meg, da ville ikke Nabal hatt noen menn tilbake før morgenlyset.'

    35David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'

    36Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.

    37Da morgenen kom og vinen var gått ut av ham, fortalte hans kone ham alt. Da døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.

    38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Lovet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og spart sin tjener fra ondt! Herren har latt det onde Nabal gjorde, komme tilbake over hodet hans.' Så sendte David bud og talte til Abigail om å ta henne til hustru.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.'

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'

  • 76%

    19Hun sa til tjenerne sine: 'Gå foran meg, jeg kommer etter dere.' Men hun fortalte ikke noe til sin mann Nabal.

    20Mens hun red på eselet og var på vei nedover fjellet, møtte hun David og hans menn, som kom imot henne. Hun møtte dem.

    21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt han eide i ørkenen, slik at ingenting manglet av alt han hadde. Men nå har han gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • 21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.

  • 7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."

  • 31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.

  • 23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.

  • 15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.

  • 71%

    12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."

    13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.

  • 9Når David slo til mot landet, lot han verken menn eller kvinner bli i live, men tok med seg sauer, storfe, esler, kameler og klær, og så vendte han tilbake til Akisj.

  • 15Natan fortalte David alle disse ordene og hele dette synet.

  • 22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."

  • 16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han vil se og føre min sak, og han vil dømme meg fri fra din hånd.

  • 10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."

  • 3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"

  • 4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.

  • 17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

  • 27Men noen usle menn sa: 'Hvordan kan denne mannen frelse oss?' De foraktet ham og brakte ham ingen gave. Men han lot som ingenting.

  • 29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»