1 Samuelsbok 26:12
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
David tok da spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for alle sov; for en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så noe, visste noe, eller våknet, for de sov alle. En dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og krukken med vann fra Sauls hode, og de gikk unna; ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de var alle sovnet av en dyp søvn fra Herren.
David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så det, og ingen visste det eller våknet, for de sov alle dypt, siden Herren hadde sendt dem en dyp søvn.
David tok spydet og vannflaska fra Sauls hode, og de dro av sted. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet. For alle sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved Sauls hode, og de gikk sin vei. Ingen så noe, ingen visste noe, og ingen våknet, for alle sov, siden en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from near Saul's head, and they departed. No one saw or knew about it, nor did anyone wake up, because a deep sleep from the LORD had fallen on them.
David tok spydet og vannkrukken fra Sauls hode og gikk bort. Ingen så det, ingen visste noe, og ingen våknet; de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Saa tog David Spydet og Vandkrukken fra Sauls Hovedgjærde, og de gik bort; og der var Ingen, som saae det, og Ingen, som vidste det, og Ingen, som opvaagnede, thi de sov allesammen; thi der var falden en dyb Søvn af Herren paa dem.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken som var ved Sauls hode, og de gikk sin vei, og ingen så det eller visste det og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head, and they departed, and no man saw it or knew it or awoke, for they were all asleep, because a deep sleep from the LORD had fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw it, nor knew it, neither awaked: for they were all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de dro bort. Ingen så eller visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken ved Sauls hodepute og de gikk sin vei. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle sammen fordi dyp søvn fra Herren var kommet over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hode, og de kom seg bort. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet; for de sov alle, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
Så tok David spydet og vannkrukken fra hodet til Saul, og de gikk bort uten at noen så det eller merket deres nærvær; for de sov alle dypt, fordi Herren hadde sendt en tung søvn over dem.
So Dauid toke ye speare & the cuppe of water at Sauls heade, & they wente their waye. And there was no man yt sawe it, ner perceaued it, nether awaked, but they slepte euery one, for there was a depe slepe fallen vpon them from the LORDE.
So Dauid tooke the speare and the pot of water from Sauls head, and they gate them away, and no man saw it, nor marked it, neither did any awake, but they were all asleepe: for the Lorde had sent a dead sleepe vpon them.
And so Dauid toke the speare and the cruse of water from Sauls head, and they gat them away, and no man sawe it, nor marked it, neither awaked: For they were all asleepe, because the Lorde had sent a dead sleepe vpon the.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's bolster; and they gat them away, and no man saw [it], nor knew [it], neither awaked: for they [were] all asleep; because a deep sleep from the LORD was fallen upon them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they got them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
And David taketh the spear, and the cruse of water at the pillow of Saul, and they go away, and there is none seeing, and there is none knowing, and there is none awaking, for all of them are sleeping, for a deep sleep `from' Jehovah hath fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the cruse of water from Saul's head; and they gat them away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Jehovah was fallen upon them.
So David took the spear and the vessel of water from Saul's head; and they got away without any man seeing them, or being conscious of their coming, or awaking; for they were all sleeping because a deep sleep from the Lord had come on them.
So David took the spear and the jar of water from Saul's head; and they went away: and no man saw it, nor knew it, neither did any awake; for they were all asleep, because a deep sleep from Yahweh was fallen on them.
So David took the spear and the jug of water by Saul’s head, and they got out of there. No one saw them or was aware of their presence or woke up. All of them were asleep, for the LORD had caused a deep sleep to fall on them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
11Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
3Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.
4David sendte ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
5David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
7Så kom David og Abisjai om natten til hæren, og se, Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stikket ned i bakken ved hodet. Abner og hæren lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
9En ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, og David spilte musikk.
10Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.
4På veien kom han til saueinnhegningene hvor det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. David og hans menn satt lengst inne i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen Herren har sagt til deg: 'Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham som du selv ønsker.'" Så reiste David seg og skar stille av fliken på Sauls kappe.
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
8Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i sitt hus, mens David spilte med hånden som hver dag. Og Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
5Du stråler av lys, du er mektig fra fjellene av bytte.
15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
12David dro av sted og tok Sauls og Jonatans, hans sønns, ben fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan der filisterne hadde hengt dem opp da de beseiret Saul på Gilboa.
49David rakte hånden ned i vesken, tok en stein og slengte den med slyngen. Han traff filisteren i pannen, og steinen sank inn i pannen hans, så han falt framover på bakken.
50Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var noe sverd i Davids hånd.
51David løp fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham ved å hogge av hodet hans. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
20Da falt Saul straks til jorden i full lengde, for han ble meget forskrekket over Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
6Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.
26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Med min røst roper jeg til Herren, og han svarer meg fra sitt hellige fjell. Sela.
54David tok filisterens hode og førte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner. De førte ham tilbake fra Sira-brønnen, men David visste ikke noe om det.
13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.
4David spurte: 'Hva har skjedd? Fortell meg det.' Han svarte: 'Folket har flyktet fra slaget, mange er falt og døde, også Saul og hans sønn Jonatan.'