1 Samuelsbok 26:13
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt borte, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte, så det var god avstand mellom dem.
Da gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt borte, og det var et stort mellomrom mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med god avstand mellom seg og dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og sto langt borte på toppen av fjellet. Det var stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Deretter gikk David over til den andre siden og stilte seg på toppen av en fjern høyde, adskilt fra folket med et stort mellomrom.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet, et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
David crossed over to the other side and stood on top of the hill at a distance, with a wide space between them.
David gikk over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte, og det var et stort avstand mellom dem.
Der David var kommen over paa hiin Side, da stod han paa Bjergets Top langt fra; der var meget Rum imellem dem.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over på den andre siden og sto på toppen av en høyde et godt stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Then David went over to the other side and stood on the top of a hill a great distance away, a large space being between them.
Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space being between them:
Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av fjellet langt unna, med stor avstand mellom dem.
David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.
Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;
Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
Now whan Dauid was come ouer on ye other syde, he stode vpon the toppe of the mount a farre of (so that there was a wyde space betwene them)
Then Dauid went vnto the other side, and stoode on the toppe of an hill a farre off, a great space being betweene them.
Then Dauid went ouer to the other syde, and stoode on the toppe of an hill a farre of (a great space being betweene them:)
¶ Then David went over to the other side, and stood on the top of an hill afar off; a great space [being] between them:
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
And David passeth over to the other side, and standeth on the top of the hill afar off -- great `is' the place between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David went over to the other side, and took his place on the top of a mountain some distance away, with a great space between them;
Then David went over to the other side, and stood on the top of the mountain afar off; a great space being between them;
Then David crossed to the other side and stood on the top of the hill some distance away; there was a considerable distance between them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Saul beveget seg langs den ene siden av fjellet, mens David og hans menn var på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å komme seg bort fra Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.
1Zifittene kom til Saul i Gibea og sa: Er ikke David skjult på Hakilas høyde ved øst for Jesjimon?
2Da reiste Saul seg og drog ned til Zifs ørken med tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Zifs ørken.
3Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.
4David sendte ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet.
5David gikk til stedet der Saul hadde slått leir. Der så David stedet hvor Saul og Abner, Ners sønn, hans hærfører, lå. Saul lå midt i leiren, og folket lå rundt ham.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
7Så kom David og Abisjai om natten til hæren, og se, Saul lå og sov midt i leiren med spydet sitt stikket ned i bakken ved hodet. Abner og hæren lå rundt ham.
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
11Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk. Ingen så det, ingen visste noe og ingen våknet, for de sov alle, da en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
3Filisterne sto på den ene fjellsiden, og Israels hær sto på den andre, med dalen imellom dem.
13Da reiste David og hans seks hundre menn seg, dro bort fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Det ble meldt til Saul at David hadde sluppet unna Ke'ila, og han oppga å dra ut.
14David ble i ørkenen i festningene og oppholdt seg i fjellene i Zifs ørken. Saul søkte ham alle dager, men Gud overga ham ikke i hans hånd.
15David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
3Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og gikk for å lete etter David og hans menn ved Stenbukksteinen.
14Da ropte David til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er det som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
10Saul forsøkte å stikke David med spydet i veggen, men David vek til side fra Saul, så spydet gikk inn i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
6Saul fikk høre at David var blitt oppdaget, og han satt da i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i hånden og alle tjenerne hans stod rundt ham.
25Kongen satt på sin plass, ved veggen, som han pleide, og Jonatan reiste seg, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.
23Da løp de og hentet ham derfra. Da han stilte seg blant folket, var han høyere enn alle andre fra skuldrene og opp.
11Saul kastet spydet og tenkte: «Jeg skal kaste det mot David og feste ham til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
7Han sa til sine menn: "Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede."
8Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
24Så dro de opp og gikk til Zif foran Saul, men David og hans menn var i Maons ørken, i Arabaen, sør for Jesjimon.
20Tidlig om morgenen lot David sauene bli igjen hos en vakt, tok det han skulle ha med seg, og dro av sted, slik som Isai hadde befalt ham. Han kom frem til leiren mens hæren var i ferd med å marsjere ut og hevet krigsropet.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til filisternes utpost på den andre siden." Men han fortalte ikke dette til sin far.
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
2Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
16Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så at hæren smeltet bort og gikk hit og dit.
24David kom til Mahanaim, mens Absalom og hele Israel som var med ham, gikk over Jordan.
6Den unge mannen som fortalte svarte: 'Jeg kom tilfeldigvis over Gilboa-fjellet, og der så jeg Saul stå lent mot sitt spyd, og vogner og ryttere tok ham igjen.'
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'
10Jeg skal overføre kongeriket fra Sauls hus og reise opp Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’ersjeba.
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
30Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
41Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
40Da sa han til hele Israel: "Stå dere på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal være på den andre siden." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg."