1 Samuelsbok 28:13
Kongen sa til henne: "Vær ikke redd! Hva ser du?" Kvinnen svarte: "Jeg ser en gud skriftene stiger opp fra jorden."
Kongen sa til henne: "Vær ikke redd! Hva ser du?" Kvinnen svarte: "Jeg ser en gud skriftene stiger opp fra jorden."
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva så du? Kvinnen sa til Saul: Jeg så åndevesener stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Ikke vær redd! Men hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom stige opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud stige opp av jorden.
Og kongen sa til henne: "Vær ikke redd; hva så du?" Og kvinnen sa til Saul: "Jeg så ånder stige opp fra jorden."
Kongen sa til henne: Vær ikke redd, men fortell meg hva du ser. Kvinnen svarte: Jeg ser en guddomsvesen stige opp av jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Fortell meg hva du ser.' Kvinnen sa til Saul: 'Jeg ser et guddommelig vesen stiger opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
Kongen sa til henne: 'Frykt ikke – hva var det du så?' Kvinnen svarte: 'Jeg så en gud komme opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Ikke vær redd, men hva ser du? Kvinnen svarte: Jeg ser en ånd som stiger opp av jorden.
The king said to her, "Do not be afraid. What do you see?" The woman said to Saul, "I see a spirit coming up out of the earth."
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en guddom komme opp fra jorden.'
Da sagde Kongen til hende: Frygt ikke, men hvad saae du? og Qvinden sagde til Saul: Jeg saae Guder opstigende af Jorden.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser guder stige opp fra jorden.
And the king said to her, Do not be afraid. What do you see? And the woman said to Saul, I see gods ascending out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd. Hva ser du?' Kvinnen svarte Saul: 'Jeg ser en gudene komme opp fra jorden.'
Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Men hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud komme opp fra jorden.
Og kongen sa til henne: Vær ikke redd; hva ser du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg ser en gud skikkelse stige opp fra jorden.
And the kynge sayde vnto her: Feare not, what seist thou? The woman sayde vnto Saul: I se goddes comynge vp out of ye earth?
And the King said vnto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said vnto Saul, I saw gods ascending vp out of the earth.
And the king saide vnto her: Be not afrayd: What sawest thou? The woman saide vnto Saul: I sawe gods ascending vp out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what sawest thou? And the woman said unto Saul, I saw gods ascending out of the earth.
The king said to her, Don't be afraid: for what do you see? The woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king saith to her, `Do not fear; for what hast thou seen?' and the woman saith unto Saul, `Gods I have seen coming up out of the earth.'
And the king said unto her, Be not afraid: for what seest thou? And the woman said unto Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king said unto her, Be not afraid: for what seest thou? And the woman said unto Saul, I see a god coming up out of the earth.
And the king said to her, Have no fear: what do you see? And the woman said to Saul, I see a god coming up out of the earth.
The king said to her, "Don't be afraid. For what do you see?" The woman said to Saul, "I see a god coming up out of the earth."
The king said to her,“Don’t be afraid! What have you seen?” The woman replied to Saul,“I have seen a divine spirit coming up from the ground!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
15Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
6Saul søkte råd fra Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, urim eller profeter.
7Saul sa til tjenerne sine: "Finn en kvinne som kan mane fram ånder for meg, så jeg kan gå til henne og søke råd gjennom henne." Tjenerne hans sa: "Det er en kvinne som maner fram ånder i En-Dor."
8Saul forkledde seg og tok på andre klær. Han gikk av sted med to menn og kom til kvinnen om natten. Han sa: "Spå for meg ved åndemaneri og tilkall den jeg nevner for deg."
9Kvinnen svarte: "Du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg, slik at jeg blir drept?"
10Saul sverget henne en ed ved Herren og sa: "Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme over deg på grunn av dette."
11Kvinnen spurte: "Hvem skal jeg mane fram for deg?" Han svarte: "Tilkall Samuel for meg."
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
20Da falt Saul straks til jorden i full lengde, for han ble meget forskrekket over Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
21Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
22Hør nå også på din tjenestekvinne, og la meg sette foran deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke når du går din vei."
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
18Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
19Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for dere skal spise med meg i dag, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.'
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
27Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham. De begravde ham i Rama, hans by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
10Da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og for å hilse ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
12tenkte jeg: Nå vil filisterne komme mot meg til Gilgal, og jeg har ikke bønnfalt Herren. Derfor tvang jeg meg selv og ofret brennofferet.»
12Tidlig neste morgen dro Samuel for å møte Saul. Men det ble sagt til Samuel: «Saul har gått til Karmel og reist seg et monument der. Nå har han vent seg bort og dratt ned til Gilgal.»
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forferdet og meget redde.
16Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
14Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
12Saul sa: 'Hør nå, sønn av Ahitub!' Ahimelek svarte: 'Her er jeg, herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
6Kvinnen gikk til sin mann og sa: «En gudsmann kom til meg; han så ut som en Herrens engel, veldig skremmende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn.
2Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
5Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
15Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å fortelle visjonen til Eli.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Da kom byens eldste skjelvende mot ham og spurte: "Kommer du med fred?"
37Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, for jeg var redd folket og adlød deres røst.
11"Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
15Sauls tjenere sa til ham: "Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg."
31Samuel vendte da tilbake med Saul, og Saul tilba Herren.
10Herren kom og stilte seg der, kalte som før: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."
12Saul fryktet David, fordi Herren var med ham og hadde forlatt Saul.
10Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
11Da de gikk oppover til byen, traff de noen unge kvinner som gikk ut for å hente vann, og de spurte dem: 'Er seeren her?'
20Saul sendte bud for å hente David. Da de så profetgruppen profetere med Samuel stående der som leder, kom Guds Ånd over Sauls budbærere, og de begynte selv å profetere.
7Saul sa til sin tjener: 'Om vi går, hva skal vi ta med til mannen? Brødet i våre sekker er borte, og det er ingen gave å bringe Guds mannen. Hva har vi?'
8Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.