Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: "Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?"
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
10Da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel, og Saul gikk ut for å møte ham og for å hilse ham.
11Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, og du ikke kom innen de fastsatte dagene, mens filisterne samlet seg i Mikmas,
12tenkte jeg: Nå vil filisterne komme mot meg til Gilgal, og jeg har ikke bønnfalt Herren. Derfor tvang jeg meg selv og ofret brennofferet.»
11Kvinnen spurte: "Hvem skal jeg mane fram for deg?" Han svarte: "Tilkall Samuel for meg."
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
13Kongen sa til henne: "Vær ikke redd! Hva ser du?" Kvinnen svarte: "Jeg ser en gud skriftene stiger opp fra jorden."
14"Hvordan ser han ut?" spurte han. Hun svarte: "En gammel mann stiger opp, kledd i en kappe." Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilba.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
37Så spurte Saul Gud: "Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil Du gi dem i Israels hånd?" Men Han svarte ham ikke den dagen.
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv av frykt.
6Saul søkte råd fra Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, urim eller profeter.
7Saul sa til tjenerne sine: "Finn en kvinne som kan mane fram ånder for meg, så jeg kan gå til henne og søke råd gjennom henne." Tjenerne hans sa: "Det er en kvinne som maner fram ånder i En-Dor."
8Saul forkledde seg og tok på andre klær. Han gikk av sted med to menn og kom til kvinnen om natten. Han sa: "Spå for meg ved åndemaneri og tilkall den jeg nevner for deg."
9Kvinnen svarte: "Du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg, slik at jeg blir drept?"
10Da kom Herrens ord til Samuel:
11«Jeg angrer på at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine befalinger.» Samuel ble harm og ropte til Herren hele natten.
12Tidlig neste morgen dro Samuel for å møte Saul. Men det ble sagt til Samuel: «Saul har gått til Karmel og reist seg et monument der. Nå har han vent seg bort og dratt ned til Gilgal.»
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt Herrens ord.»
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av sauer som kommer til ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?»
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
16Samuel sa til Saul: «Hold opp! Jeg skal fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Saul svarte: «Tal!»
15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
26Samuel svarte Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.»
1Herren sa til Samuel: "Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted. Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har valgt en konge blant hans sønner."
2Samuel sa: "Hvordan kan jeg gå dit? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg." Herren svarte: "Ta med deg en kvige og si: 'Jeg kommer for å ofre til Herren.'"
3«Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»
18Saul nærmet seg Samuel midt i byporten og sa: 'Si meg, hvor er seerens hus?'
19Samuel svarte Saul: 'Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden, for dere skal spise med meg i dag, og i morgen vil jeg la deg gå og fortelle deg alt som ligger på ditt hjerte.'
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham. De begravde ham i Rama, hans by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
35Samuel så aldri Saul mer før sin død, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul oppe på taket og sa: 'Stå opp, så vil jeg følge deg på din vei.' Saul sto opp, og de gikk begge ut, han og Samuel.
27Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
14Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren begynte å skremme ham.
15Sauls tjenere sa til ham: "Se, en ond ånd fra Gud skremmer deg."
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
19Herren vil også gi Israel og deg i filistrenes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Herren skal også gi Israels hær i filistrenes hånd."
20Da falt Saul straks til jorden i full lengde, for han ble meget forskrekket over Samuels ord. Det var heller ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
21Da kom kvinnen til Saul og så at han var skrekkslagen. Hun sa til ham: "Se, din tjenestekvinne har adlydt deg, jeg satte livet mitt på spill og adlød ordene du talte til meg.
19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
15Sauls onkel sa: 'Fortell meg hva Samuel sa til dere.'
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
24Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, for jeg var redd folket og adlød deres røst.
18David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
19Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
6Herren kalte igjen: "Samuel!" Samuel reiste seg, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte meg." Men han sa: "Jeg kalte ikke, min sønn; gå tilbake og legg deg."
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
15Så reiste Samuel seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omtrent seks hundre mann.
22Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku og spurte: "Hvor er Samuel og David?" Og han fikk svaret: "De er i Naiot i Rama."