1 Samuelsbok 29:9
Akis svarte og sa til David: "Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes høvdinger har sagt: 'Han skal ikke gå med oss i krigen.'"
Akis svarte og sa til David: "Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes høvdinger har sagt: 'Han skal ikke gå med oss i krigen.'"
Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke gå opp med oss i kampen.
Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
Akis svarte David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterfyrstene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss i krigen.»
Akisj svarte David: "Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud. Men filisternes høvdinger har sagt at du ikke skal dra opp med oss i kampen."
Akis svarte David: «Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel; men filisternes fyrster har sagt: Han skal ikke gå i kamp med oss.»
Akish svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en engel fra Gud; men de filistiske lederne har sagt: Han skal ikke dra opp med oss til kampen.
Akis svarte David: Jeg vet, for du er like god som en Guds engel i mine øyne. Men filisternes ledere har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
Akisj svarte David: 'Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel, men lederne blant filisterne har sagt at du ikke skal gå opp med oss i krigen.'
Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
Achish svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; likevel har filisternes fyrster sagt at du ikke skal gå med oss til kamp.'
Akisj svarte David: "Jeg vet at du har vært god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal dra med oss i striden."
Achish answered David, "I know that you are as pleasing in my eyes as an angel of God. Nevertheless, the Philistine commanders have said, 'He must not go up with us into battle.'
Akish svarte David og sa: 'Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisterhøvdingene sier at du ikke må gå med oss i kampen.'
Og Achis svarede og sagde til David: Jeg veed det, thi du er god for mine Øine som en Guds Engel; dog have Philisternes Fyrster sagt: Lad ham ikke drage op med os i Krigen.
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Akisj svarte og sa til David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes fyrster har sagt at du ikke skal kjempe med oss.
And Achish answered and said to David, I know that you are good in my sight, like an angel of God; notwithstanding, the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; men filisterhøvdingene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss til kampen.
Akisj svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisterhøvdingene har sagt at du ikke skal gå med oss i krigen.
Akisj svarte og sa til David: Jeg vet at du er like god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes fyrster har sagt at han ikke skal gå opp med oss i krigen.
Akisj svarte: Det er sant at i mine øyne er du god som en Guds engel, men likevel har filisternes ledere sagt at du ikke må dra med oss i kampen.
Achis answered and sayde vnto Dauid: I knowe well that thou pleasest myne eyes eue as an angell of God. But the prynces of ye Philistynes haue sayde: Let him not go vp with vs vnto the batayll.
Achish then answered, and said to Dauid, I knowe thou pleasest mee, as an Angell of God: but the princes of the Philistims haue saide, Let him not goe vp with vs to battell.
Achis aunswered and sayd to Dauid: I know that thou art good in my sight, as an angell of God: Notwithstanding, the princes of the Philistines haue sayde, Let him not go vp with vs to battaile.
And Achish answered and said to David, I know that thou [art] good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
Achish answered David, I know that you are good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish answereth and saith unto David, `I have known that thou `art' good in mine eyes as a messenger of God; only, the princes of the Philistines have said, He doth not go up with us into battle;
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish answered and said to David, I know that thou art good in my sight, as an angel of God: notwithstanding the princes of the Philistines have said, He shall not go up with us to the battle.
And Achish in answer said, It is true that in my eyes you are good, like an angel of God: but still, the rulers of the Philistines have said, He is not to go up with us to the fight.
Achish answered David, "I know that you are good in my sight, as an angel of God. Notwithstanding the princes of the Philistines have said, 'He shall not go up with us to the battle.'
Achish replied to David,“I am convinced that you are as reliable as the angel of God! However, the leaders of the Philistines have said,‘He must not go up with us in the battle.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes fyrster marsjerte med hundrevis og tusenvis, og David og hans menn marsjerte bakerst med Akis.
3Filisternes høvdinger spurte: "Hva gjør disse hebreerne her?" Akis svarte de filistiske høvdingene: "Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært med meg i mange dager eller år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dag han falt fra til i dag?"
4Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
5Er ikke dette David, som de sang om i dansene: 'Saul slo sine tusener, men David sine titusener'?"
6Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe ondt i filisternes høvdingers øyne."
8Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
2David svarte Akisj: "Da vil du få se hva din tjener vil gjøre." Akisj sa til David: "Jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid."
10Stå derfor tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som kom med deg, og stå opp tidlig i morgen, så snart det blir lyst, og dra av sted."
12Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort seg fullstendig forhatte hos sitt eget folk Israel, og derfor vil han være min tjener for alltid."
27Han svarte: "Min herre kongen, min tjener har bedratt meg. Din tjener sa: 'Jeg skal sale eselet for meg og ride på det, så jeg kan følge med kongen,' for din tjener er lam.
30Da filisternes fyrster dro ut, skjedde det at David handlet klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget ansett.
10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»
9David sa til Ahimelek: "Har du et spyd eller et sverd her? For jeg tok ikke med meg mitt sverd eller annet utstyr, da kongens sak var hastende."
10Presten sa: "Sverdet til filisteren Goliat, som du drepte i Eladalen, det er her, innsvøpt i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, så ta det; det er ikke noe annet her." David svarte: "Det finnes ikke noe som det, gi det til meg."
11David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
12Tjenerne til Akisj sa til ham: "Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om når de danser: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener'?"
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
2Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
5David sa til Akisj: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av landsbyene, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?"
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
32David sa til Saul: «La ingen miste motet av frykt for ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe mot ham, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.»
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
5David gikk ut og handlet vel i alt som Saul sendte ham til, og Saul satte ham over krigsfolkene. Det var vel behagelig i alles øyne, også blant Sauls tjenere.
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg ned og hogge av deg hodet. Jeg skal i dag gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr. Hele verden skal vite at Israel har en Gud.
10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
28Da Eliab, Davids eldste bror, hørte ham snakke med mennene, ble han sint på David og sa: «Hvorfor har du kommet ned hit? Og hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner din frekkhet og ditt onde hjerte, for du er kommet for å se på kampen.»
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et spørsmål?»
9Men David sa til Abisjai: Gjør ham ingen skade, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å være skyldfri?
8Da filisterne hørte at David hadde blitt salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke David, og da David hørte dette, gikk han ut mot dem.
10Når Akisj spurte: "Hvor har dere gjort et raid i dag?" svarte David: "Mot Negev i Juda, mot Jerahmeels og mot Kenittenes land."
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
14Ahimelek svarte kongen og sa: 'Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, som er kongens svigersønn, som går i spissen for din vakt og er æret i ditt hus?'
20«For å få snudd saken har din tjener Joab gjort dette. Min herre er vis, lik en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.»
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
17Din tjenerinne tenkte: 'La min herre og konge gi meg ro; for min herre og konge er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg.
30Men David kunne ikke gå foran det for å søke Gud, for han var vettskremt for Herrens engels sverd.
17Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: "Reis deg, gå ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd."
17Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: "Du skal ikke dra ut med oss i kamp lenger, for at du ikke slukker Israels lampe."
23Mens han snakket med dem, kom krigeren fra filisternes rekker, Goliat fra Gat, frem igjen og talte de samme ordene som før, og David hørte det.