1 Samuelsbok 30:15
David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
Da sa David til ham: Kan du føre meg ned til denne skaren? Han svarte: Sverg ved Gud at du verken vil drepe meg eller utlevere meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne skaren.
Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
David sa til ham: «Vil du føre meg til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg dit.»
David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
Og David sa til ham: "Kan du føre meg ned til denne troppen?" Og han sa: "Svor til meg ved Gud, at du ikke vil drepe meg eller levere meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne troppen."
David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
Da spurte David: «Kan du lede meg ned til denne flokken?» Og han svarte: «Sverge til meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg lede deg ned til dem.»
David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne flokken.»
David asked him, "Can you lead me to this raiding party?" He answered, "Swear to me by God that you will neither kill me nor hand me over to my master, and I will lead you to them."
David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
Da sagde David til ham: Vil du føre mig ned til denne Trop? og han sagde: Sværg mig ved Gud, at du vil ikke slaae mig ihjel eller overantvorde mig i min Herres Haand, saa vil jeg føre dig ned til denne Trop.
And David said to him, Canst thou bring me down to this company? And he said, Swear unto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliver me into the hands of my master, and I will bring thee down to this company.
David spurte ham: «Kan du føre meg til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg ved Gud for meg at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne gruppen.»
And David said to him, Can you bring me down to this company? And he said, Swear to me by God, that you will neither kill me, nor deliver me into the hands of my master, and I will bring you down to this company.
And David said to him, Canst thou bring me down to this company? And he said, Swear unto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliver me into the hands of my master, and I will bring thee down to this company.
David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.
David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."
David sa til ham: Vil du føre meg til denne røverflokken? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til dem.
Dauid sayde vnto him: Wilt thou bringe me downe to these men of warre? He sayde: Sweare vnto me by God, yt thou shalt not slaye me, ner delyuer me in to my masters hade, and I wil brynge the downe to these me of warre.
And Dauid saide vnto him, Canst thou bring me to this companie? And he said, Sweare vnto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliuer me into the handes of my master, and I will bring thee to this companie.
And Dauid saide to him: Canst thou bring me to this company? And he said: Sweare vnto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliuer me into the handes of my maister, and I will bring thee to this company.
And David said to him, Canst thou bring me down to this company? And he said, Swear unto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliver me into the hands of my master, and I will bring thee down to this company.
David said to him, Will you bring me down to this troop? He said, Swear to me by God, that you will neither kill me, nor deliver me up into the hands of my master, and I will bring you down to this troop.
And David saith unto him, `Dost thou bring me down unto this troop?' and he saith, `Swear to me by God -- thou dost not put me to death, nor dost thou shut me up into the hand of my lord -- and I bring thee down unto this troop.'
And David said to him, Wilt thou bring me down to this troop? And he said, Swear unto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliver me up into the hands of my master, and I will bring thee down to this troop.
And David said to him, Wilt thou bring me down to this troop? And he said, Swear unto me by God, that thou wilt neither kill me, nor deliver me up into the hands of my master, and I will bring thee down to this troop.
And David said to him, Will you take me down to this band? And he said, If you give me your oath that you will not put me to death or give me up to my master, I will take you to them.
David said to him, "Will you bring me down to this troop?" He said, "Swear to me by God that you will neither kill me, nor deliver me up into the hands of my master, and I will bring you down to this troop."
David said to him,“Can you take us down to this raiding party?” He said,“Swear to me by God that you will not kill me or hand me over to my master, and I will take you down to this raiding party.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da førte han David ned, og der var de spredt utover hele området, og spiste, drakk og festet på alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og Judas land.
6David sa til Ahimelek, hetitten, og til Abisjai, Serojias sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjai svarte: Jeg vil gå med deg.
10Så sa David: "Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld."
11"Vil mennene i Ke'ila overgi meg i Sauls hånd? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener." Herren svarte: "Han vil komme ned."
12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
20«Kongen kan nå komme ned etter alt det som han ønsker, og det vil være vår sak å overgi ham i kongens hånd.»
12De sa til ham: 'Vi har kommet for å binde deg og gi deg i filistrenes hender.' Samson sa til dem: 'Sverg til meg at dere ikke vil drepe meg selv.'
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
15Saul sendte budene for å se David og sa: "Bær ham hit til meg i senga, så jeg kan drepe ham."
22Så sverger du nå til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter deg og at du ikke vil slette mitt navn fra min fars hus."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han førte ham fram for Saul, mens han fortsatt holdt filisterens hode i hånden.
1På den tiden samlet filistrene hærene sine for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: "Du skal vite at du og mennene dine må dra ut med meg i hæren."
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
10David spurte Gud: "Skal jeg gå til angrep på filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Gå opp, for jeg vil gi dem i din hånd."
1David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til slike mennesker som sier at David ønsker å skade deg?
21Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
3David spurte ham: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg har flyktet fra Israels leir.'
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
8Men David sa til Akis: "Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til i dag, siden jeg ikke kan dra ut og kjempe mot min herres, kongens fiender?"
11David lot verken menn eller kvinner bli i live for å bringe til Gat, for han sa: "De kunne sladre om oss og si: 'Slik har David gjort.'" Slik var hans skikk så lenge han bodde i filistrenes land.
8Samme dag var en av Sauls tjenere der, avholdt fra å dra bort fra Herrens nærhet; hans navn var Doeg, en edomitt, den mektigste av Sauls gjetere.
22David svarte og sa: Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
37David fortsatte: «Herren, som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også redde meg fra denne filisterens hånd.» Saul sa til David: «Gå, og må Herren være med deg!»
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr!»
45David svarte filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og javelin, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, Israels hærstyrkers Gud, som du har hånet.»
7David sa til presten Abjatar, sønn av Akimelek: "Bring meg efoden," og Abjatar brakte efoden til David.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du ga ham brød og sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, slik dagen er i dag?'
8Abisjai sa til David: Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå slå ham med spydet til jorden én gang, og jeg trenger ikke å gjøre det to ganger.
19David spurte Herren: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for jeg vil sikkert gi filisterne i din hånd.»
15Tre av de tretti fremste dro ned til David ved klippen i Adullams hule, mens filisternes leir lå i Refaim-dalen.
15David sa til Abner: Er du ikke en mann, og hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
31Da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han lot David kalle til seg.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
12Abner sendte bud til David på hans vegne og sa: 'Hvem tilhører landet? Gjør en avtale med meg, og jeg skal hjelpe deg med å samle hele Israel under deg.'
10han som hentet meg nyheten om Sauls død, trodde at han brakte meg godt nytt. Jeg grep ham og drepte ham i Siklag, som en belønning for hans nyhet.
8Han stilte seg frem og ropte til Israels hærrekker: «Hvorfor stiller dere opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg!»
9«Hvis han kan kjempe mot meg og slå meg, skal vi bli deres slaver. Men hvis jeg overvinner ham og slår ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
17Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: "Du skal ikke dra ut med oss i kamp lenger, for at du ikke slukker Israels lampe."
35Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'