1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte lyden av klagingen og spurte: «Hva er denne lyden av larmen?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle det.
15Eli var nittioåtte år gammel, og øynene hans var blitt uklare så han ikke kunne se.
16Mannen sa til Eli: «Jeg er han som kom fra slagmarken, og i dag har jeg flyktet derfra.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
17Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, og folket har fått et stort nederlag. Også dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.»
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved siden av porten, og nakken hans brakk, og han døde. Han var en gammel og tung mann, og han hadde dømt Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, som var gravid og skulle føde, hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at svigerfaren og mannen var døde. Da bøyde hun seg ned og fødte, for riene kom brått over henne.
11Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
12En benjaminitter løp fra slagmarken samme dag og kom til Sjilo med klærne revet og jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo så den kan være med oss og redde oss fra våre fiender.»
4Folket sendte noen til Sjilo, og de brakte Herrens hærskarrenes paktkiste, som troner mellom kjerubene. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinehas, med Guds paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, jublet hele Israel med et stort jubelrop, og jorden dundret.
6Filisterne hørte lyden av jubelropet og spurte: «Hva betyr dette store jubelropet i hebreernes leir?» De forstod da at Herrens paktkiste var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde for de sa: «Gudene er kommet til leiren.» De sa: «Ve oss, for slik har det ikke vært før i går eller dagen før.»
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt, og kom til Betlehem. Da kom byens eldste skjelvende mot ham og spurte: "Kommer du med fred?"
4Budbringerne kom til Sauls hjem i Gibea og fortalte folket det. Da løftet alle folket sin røst og gråt.
5Da kom Saul fra markene bak buskapen og spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Og de fortalte ham hva som var skjedd med mennene i Jabesh.
13Folket i Bet-Shemesh høstet hvete i dalen, og da de løftet blikket og så arken, gledet de seg over å se den.
15Samuel ble liggende til morgenen, og han åpnet dørene til Herrens hus. Men han var redd for å fortelle visjonen til Eli.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: "Min sønn, Samuel." Og han svarte: "Her er jeg."
2Det skjedde en dag mens Eli lå på sin plass; da hans øyne hadde begynt å bli svake og han ikke lenger kunne se.
3Guds lampe hadde ennå ikke gått ut, og Samuel lå i Herrens tempel der Guds ark var.
7Da mennene i Ashdod så hva som skjedde, sa de: "Israels Guds ark kan ikke bli hos oss, for hans hånd er hard mot oss og vår gud Dagon."
8De kalte derfor sammen alle filisthøvdingene og spurte: "Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?" De svarte: "La arken av Israels Gud flyttes til Gat." Så flyttet de arken av Israels Gud dit.
9Men etter at de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen med en stor forvirring. Han slo folkene i byen, fra små til store, og de fikk byller.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte folket der: "De har flyttet Israels Guds ark til oss for å drepe oss og vårt folk."
11De kalte sammen alle filisthøvdingene og sa: "Send Israels Guds ark tilbake til dens plass, så den ikke dreper oss og vårt folk." For det var en dødelig forvirring i hele byen; Guds hånd lå tungt over den.
12De menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, finner dere ham før han går opp til høyden for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han må velsigne ofringen; etterpå vil de innbudte spise. Gå nå, for dere vil finne ham med det samme.'
14Så gikk de opp til byen. Idet de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
24Også Sadok var der, og alle levittene som bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Abiatar steg opp til hele folket var ferdige med å gå ut av byen.
4Da alle eldste i Israel var kommet, bar levittene arken.
18Saul sa til Ahija: "Bring hit Guds ark." For Guds ark var på den tiden hos Israels folk.
27En gudsmann kom til Eli og sa: 'Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke for din fars hus da de var i Egypt og tjente faraos hus?
17Da den gamle mannen så den reisende på torget, spurte han: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
3Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten I-kabod og sa: «Herligheten er veket fra Israel,» på grunn av at Guds ark var tatt og på grunn av sin svigerfar og mann.
22Hun sa: «Herligheten er veket fra Israel fordi Guds ark er tatt.»
9Se hvor den tar veien: Hvis den går opp på veien mot Bet-Shemesh, da er det han som har gjort oss denne store ulykken. Hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss; det var en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Uzza ut hånden for å støtte arken, fordi oksene hadde snublet.
10Herren kom og stilte seg der, kalte som før: "Samuel, Samuel!" Samuel svarte: "Tal, for din tjener hører."
22Eli var meget gammel og fikk høre alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til telthelligdommen.
23Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører alt folket forteller om dere, deres onde gjerninger.'
12David fryktet Gud den dagen og sa: "Hvordan kan jeg bringe Guds ark til meg?"
21De sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: «Filisterne har sendt tilbake Herrens ark. Kom ned og hent den opp til dere.»
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
5Han løp til Eli og sa: "Her er jeg, du kalte på meg." Men Eli sa: "Jeg kalte ikke; gå tilbake og legg deg." Så gikk han og la seg.
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, hadde han med seg efoden.
9David ble redd for Herren den dagen, og han sa: "Hvordan kan Herrens ark komme til meg?"
1Mennene fra Kiriat-Jearim kom og hentet Herrens ark. De tok den med til Abinadabs hus på høyden, og hans sønn Eleasar ble innviet til å vokte Herrens ark.
22De spurte Herren igjen: 'Er mannen her?' Herren svarte: 'Se, han har gjemt seg blant utstyret.'