1 Samuelsbok 8:9
Men nå skal du høre på deres røst. Bare advar dem alvorlig, og fortell dem rettighetene som en konge vil ha over dem."
Men nå skal du høre på deres røst. Bare advar dem alvorlig, og fortell dem rettighetene som en konge vil ha over dem."
Hør nå på dem, men advar dem alvorlig og gi dem tydelig beskjed om hvordan kongen som skal herske over dem, vil gå fram.
Men hør nå på dem; bare advar dem alvorlig og fortell dem hva kongens rett vil være, han som skal herske over dem.
Hør derfor på dem, men advar dem nøye og la dem få vite hvilken rett kongen som skal herske over dem, vil ha.
Så nå, lytt til dem. Men advar dem alvorlig og fortell dem hva slags rett en konge som skal regjere over dem vil ha.
Hør derfor på deres stemme, men advar dem kraftig og fortell dem om kongens rettigheter som vil herske over dem.»
Så hør derfor på deres stemme; men advare dem alvorlig og fortell dem hvordan kongen som skal regjere over dem, vil oppføre seg.
Så lytt nå til deres røst; men du skal advare dem klart og fortelle dem hvilke krav kongen som skal herske over dem, vil stille.
Nå skal du adlyde deres stemme. Men du skal ihvertfall advare dem klart og gi dem beskjed om hva en konge vil kreve av dem."
Så lytt nå til deres røst; men advar dem høytidelig, og forklar for dem hvordan kongen som skal herske over dem vil være.
Derfor, hør på deres stemme, men gi dem en advarsel og vis dem hvordan den konge som skal herske over dem, vil opptre.
Så lytt nå til deres røst; men advar dem høytidelig, og forklar for dem hvordan kongen som skal herske over dem vil være.
Now then, listen to them, but warn them solemnly and let them know what the king who will reign over them will demand.'
Nå, hør derfor på deres røst. Likevel må du innstendig advare dem og forklare dem hvilke rettigheter en konge vil ha som skal regjere over dem.'
Saa hør nu deres Røst; dog at du skal vidne klarligen for dem og forkynde dem Kongens Viis, som skal regjere over dem.
Now therefore hearken unto their voice: howbeit yet protest solemnly unto them, and shew them the manner of the king that shall reign over them.
Så lytt nå til deres røst; men advare dem alvorlig og si dem hva slags konge som skal herske over dem.»
Now therefore listen to their voice: however, you shall solemnly warn them, and show them the manner of the king who shall reign over them.
Now therefore hearken unto their voice: howbeit yet protest solemnly unto them, and shew them the manner of the king that shall reign over them.
Så hør nå på deres stemme, men advar dem alvorlig og kunngjør for dem hvordan kongen som skal herske over dem, vil være.»
Så lytt nå til deres røst. Men advar dem oppriktig og fortell dem om måten kongen som skal herske over dem kommer til å være på.»
Nå skal du lytte til deres stemme, men advare dem strengere og fortelle dem hvordan den kongen som skal herske over dem, vil være.
Lytt derfor til deres krav, men advar dem alvorlig og forklar dem hva slags konge som vil herske over dem.
Herke now therfore vnto their voyce. Yet testifye vnto them, and shewe them the lawe of the kynge that shall raigne ouer them.
Nowe therefore hearken vnto their voyce: howbeit yet testifie vnto them, and shewe them the maner of ye King that shall reigne ouer them.
Now therefore hearken vnto their voyce: howbeit yet testifie vnto them, & shewe them the maner of the king that shall raigne ouer them.
Now therefore hearken unto their voice: howbeit yet protest solemnly unto them, and shew them the manner of the king that shall reign over them.
Now therefore listen to their voice: however you shall protest solemnly to them, and shall show them the manner of the king who shall reign over them.
And now, hearken to their voice; only, surely thou dost certainly protest to them, and hast declared to them the custom of the king who doth reign over them.'
Now therefore hearken unto their voice: howbeit thou shalt protest solemnly unto them, and shalt show them the manner of the king that shall reign over them.
Now therefore hearken unto their voice: howbeit thou shalt protest solemnly unto them, and shalt show them the manner of the king that shall reign over them.
Give ear now to their voice: but make a serious protest to them, and give them a picture of the sort of king who will be their ruler.
Now therefore listen to their voice: however you shall protest solemnly to them, and shall show them the way of the king who shall reign over them."
So now do as they say. But you must warn them and make them aware of the policies of the king who will rule over them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Samuel sa så alle Herrens ord til folket som krevde å få en konge av ham.
11Han sa: "Dette vil være rettighetene til kongen som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å kjøre sine vogner og være ryttere, og de vil løpe foran vognene hans.
17Han vil ta tiende av småfeen deres, og dere skal bli hans tjenere.
18Dere skal rope til Herren på den dagen for den kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen."
19Men folket nektet å høre på Samuel og sa: "Nei, vi vil ha en konge over oss.
20Vi vil være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger."
21Samuel hørte alle folkets ord og gjentok dem for Herren.
22Herren sa til Samuel: "Lytt til dem og sett en konge over dem." Så sa Samuel til Israels menn: "Dra hver av dere til deres by."
4Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: "Se, du er gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Gi oss derfor en konge til å dømme oss, som alle de andre folkene har."
6Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
8Som de har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, idet de har forlatt meg og tjent andre guder, slik gjør de også mot deg.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av Ammon, kom mot dere, sa dere til meg: 'Nei, vi vil ha en konge over oss,' mens Herren deres Gud er deres konge.
13Se nå kongen dere har valgt, den dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.
14Hvis dere frykter Herren, tjener ham, hører på hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens bud, så skal både dere og den konge som hersker over dere følge Herren deres Gud.
1Samuel sa til hele Israel: "Se, jeg har hørt på deres røst i alt dere har sagt til meg og har satt en konge over dere.
2Nå ser dere at kongen går foran dere. Jeg er gammel og grå, og mine sønner er hos dere. Jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
19Men i dag har dere foraktet deres Gud, som redder dere fra alle deres ulykker og trengsler, og dere har sagt: Sett en konge over oss. Still dere nå fram for Herren etter deres stammer og slekter.
24Samuel sa til hele folket: 'Ser dere hvem Herren har valgt? Det er ingen som han blant hele folket.' Da ropte folket: 'Leve kongen!'
25Samuel talte til folket om kongeverdighetens rettigheter, skrev det i en bok og la det fram for Herren. Så sendte han hele folket hjem, hver til sitt.
15Herren hadde dagen før Saul kom, åpenbart dette til Samuel:
16'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: 'Se, det er mannen jeg talte til deg om. Han skal styre mitt folk.'
14Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, tar det i besittelse og bor der, og du sier: 'Jeg vil sette en konge over meg som alle de andre folkene rundt meg,'
10Hvor er nå din konge som kan frelse deg i alle dine byer? Dine dommere av hvem du sa: «Gi meg en konge og fyrster».
1Samuel sa til Saul: «Herren har sendt meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Nå må du høre på Herrens ord!»
3For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan en konge gjøre for oss?'
19Folket sa til Samuel: "Be for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke dør; for vi har lagt til all vår synd denne onde gjerning, å be om en konge for oss."
20Samuel sa til folket: "Frykt ikke. Dere har gjort alt dette onde, men avvik ikke fra å følge Herren. Tjen Herren av hele deres hjerte.
21Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kis fra Benjamins stamme, som konge i førti år.
27Mens de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: 'Si til tjeneren din at han skal gå litt foran oss.' Tjeneren gikk videre, men du, stå stille her, så jeg kan la deg høre Guds ord.'
16Stå nå fram og se denne store saken som Herren skal gjøre for deres øyne.
17Er det ikke nå hvetens innhøstning? Jeg vil påkalle Herren, så vil han sende torden og regn. Da skal dere erkjenne og se hvor stor ondskap dere har gjort i Herrens øyne ved å be om en konge.
19Lytt nå til meg, jeg skal gi deg et råd, og Gud skal være med deg: Du skal være mellommannen for folket hos Gud, og du skal bringe sakene til Gud.
20Lær dem Hans forskrifter og lover, og vis dem veien de skal vandre og gjerningene de skal gjøre.
12Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi oss disse mennene, så vi kan drepe dem!'
10Da kom Herrens ord til Samuel:
13Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har lett seg ut en mann etter sitt hjerte, og Herren har satt ham til leder over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren befalte deg.»
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
10Så skal du handle i samsvar med det de sier til deg fra det stedet Herren har utvalgt. Du skal ta vare på å gjøre etter alt de underviser deg.
8En gang gikk trærne ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: 'Bli vår konge!'
9Da han vendte seg bort for å gå fra Samuel, ble hans hjerte forandret av Gud, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
17Samuel kalte folket sammen til Herren ved Mispa.
2Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
3«Inviter Isai til ofringen, og jeg skal kunngjøre hva du skal gjøre. Du skal salve den som jeg viser deg.»
12De sa: 'Du taler løgn! Fortell oss det!' Da sa Jehu: 'Han sa til meg: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.'
18Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Da sa Eli: "Det er Herren. La ham gjøre det som er godt i hans øyne."
9Men de skal tjene Herren sin Gud og David, deres konge, som jeg vil reise opp for dem.