2 Krønikebok 10:15
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
And the king hath not hearkened unto the people, for the revolution hath been from God, for the sake of Jehovah's establishing His word that He spake by the hand of Abijah the Shilonite unto Jeroboam son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen hørte ikke på folket; for det var fra Herren at dette kom, for å oppfylle ordet som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen: «Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hvert menneske til sitt telt, Israel! Se etter ditt eget hus, David.» Så dro hele Israel til sine telt.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: 'Jeg løftet deg opp fra folket og satte deg til leder over mitt folk Israel.
8Jeg rev riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og vandret etter meg av hele sitt hjerte for å gjøre det som var rett i mine øyne.
13Kongen svarte folket hardt, og han forkastet de gamles råd som de hadde gitt ham.
20Men Amazja ville ikke høre, for dette kom fra Gud, for at de skulle bli overgitt i fiendens hånd fordi de hadde søkt Edoms guder.
31og sa til Jeroboam: ‘Ta ti av stykkene, for så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket fra Salomo og gir deg ti stammer.’
21For han rev Israel bort fra Davids hus, og de satte Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22Israels barn fulgte alle Jeroboams synder. De vendte seg ikke bort fra dem.
2Men Herrens ord kom til Sjemaja, Guds mann, og sa:
3«Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen i Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre. Vend hjem, hver til sitt hus, for dette er fra meg.» Da hørte de på Herrens ord og vendte tilbake fra å gå mot Jeroboam.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå kan kongedømmet komme tilbake til Davids hus.
27Hvis dette folket går opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg til deres herre, Rehabeam, Judas konge. Så vil de drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.
29Så snart han ble konge, slo han hele Jeroboams hus. Han lot ingen av Jeroboams etterkommere bli værende i live; han utryddet dem helt, slik som Herren hadde fortalt gjennom sin tjener Ahia fra Sjilo.
30Dette skjedde på grunn av de syndene Jeroboam hadde begått, og fordi han hadde fått Israel til å begå synd. Han hadde provosert Herren, Israels Gud, til vrede.
14Herren skal reise opp en konge over Israel som skal rydde bort Jeroboams hus. Dette skal skje i dag, ja, nå!
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
13Kongen svarte dem hardt, han forkastet det råd de eder hadde gitt ham.
8Og nå ønsker dere å gjøre motstand mot Herrens kongerike i hånden til Davids sønner, mens dere er en stor mengde, og hos dere er gullkalvene som Jeroboam har laget til guder.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte om det – han var i Egypt, hvor han hadde flyktet fra kong Salomo – vendte Jeroboam tilbake fra Egypt.
3De sendte bud og kalte ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte til Rehabeam, og sa:
2Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, vær så snill, og forkled deg, slik at ingen vil kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er profeten Ahia, han som talte om at jeg skulle bli konge over dette folket.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
20Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud etter ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Judas stamme alene.
15Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
16Mens profeten ennå talte, sa kongen til ham: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp! Hvorfor vil du bli slått i hjel?» Da sluttet profeten, men han sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»
16Han skal overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, de syndene han selv begikk og som han fikk Israel til å begå.
31Men Jehu tok ikke vare på å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på ordene fra Herren som ble sagt gjennom profeten Jeremia.
15Juda menn ga et krigsrop, og da de ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abija og Juda.
27Herren hadde ikke talt om å utslette Israels navn fra under himmelen, men han frelste dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
4Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
10Han hadde befalt ham om dette, at han ikke skulle følge andre guder, men han hadde ikke holdt Herrens bud.
11Herren sa til Salomo: ‘Fordi du har gjort dette, og ikke holdt min pakt og mine lover som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til din tjener.’
12‘Likevel skal jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld, men jeg vil rive det fra din sønn.’
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: "Ikke hør på ham og ikke gi etter for ham."
18Dere skal rope til Herren på den dagen for den kongen dere har valgt, men Herren vil ikke svare dere den dagen."
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
2Da Jeroboam, Nebats sønn, som ennå var i Egypten, hvor han hadde rømt fra kong Salomo, hørte dette, vendte han tilbake fra Egypten.
34Dette ble årsaken til synd for Jeroboams hus, for å utrydde og ødelegge det fra jordens overflate.
7Og Herren sa til Samuel: "Lytt til folket i alt de sier til deg, for det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem."
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og føre krig mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake til deres hus, for dette har skjedd av meg. Så hørte de på Herrens ord og dro hjem igjen som Herren hadde sagt.
15Men hvis dere ikke hører på Herrens røst og gjør opprør mot hans bud, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot deres fedre.
4Så gjorde Jeroboams kone som han ba henne om. Hun sto opp og dro til Silo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var blitt svake på grunn av alderdom.
28Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å synde.
18Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
10Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa: