2 Krønikebok 14:11
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange av kushittene at ingen av dem fikk liv igjen. De ble knust for Herrens og hans hærskare, og de tok mye bytte.
13De slo alle byene omkring Gerar, for Herrens redsel falt over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der.
7«Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.
7Asa hadde en hær i Juda som bar store skjold og spyd, tre hundre tusen mann, og i Benjamin var det to hundre og åtti tusen bueskyttere. Alle disse var tapre krigere.
8Da kom Zeraq, kushitten, mot dem med en hær på tusen tusen mann og tre hundre stridsvogner. Han kom til Maresja.
9Asa dro ut mot ham, og de stilte opp til krig i dalen Sefata ved Maresja.
10Asa ropte til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen forskjell for deg å hjelpe dem som har mye styrke, og de som er uten kraft. Hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn kom vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke mennesker stå seg mot deg!»
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har Arams hær sluppet unna din hånd.»
8Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men da du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
9For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som helhjertet er med ham. Du har handlet uforstandig i denne saken; derfor vil du fra nå av ha kriger.»
12Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi er uten styrke mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
10Moab er min vaskeskål, på Edom kaster jeg min sandal; mot Filistia jubler jeg i triumf.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
12Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?
11Hvem vil føre meg til den befestede by? Hvem har ledet meg til Edom?
12Har ikke du, Gud, forkastet oss? Og du drar ikke med våre hærer, Gud.
13Gi oss hjelp fra fienden, for menneskers frelse er forgjeves.
15Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
2Han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere når dere er med ham. Hvis dere søker ham, vil han la seg finne av dere, men hvis dere forlater ham, vil han forlate dere.
31Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
20Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, slik at alle jordens riker kan vite at du alene er Herren.»
6Han sa: "Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Du hersker over alle nasjonenes riker. I din hånd er kraft og styrke, og ingen kan stå imot deg.
19Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker skal vite at du alene er Gud, Herre.
11Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»
12«Vær sterke og la oss være modige for vårt folk og for våre Guds byer! Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble styrket fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
12Se, Gud står med oss som vårt hode, og hans prester med kamptrumpetene til å blåse angrepet mot dere. Dere, Israels sønner, ikke kjemper mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss, men bare ved deg vil vi minnes ditt navn.
13Hårdt drev de på meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
9Hvorfor er du som en mann forvirret, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er kalt over oss. Forlat oss ikke!
12Han sa: "Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13Vær sterke og la oss vise mot for vårt folk og for våre Guds byer, og måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne."
17Dere skal ikke kjempe denne kampen. Stå stille, hold deres plass og se Herrens frelse, som han skal gi dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og bli ikke motløse. Gå ut imot dem i morgen, og Herren skal være med dere.
9Han samlet hele Juda og Benjamin, sammen med de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simeon, for mange fra Israel hadde kommet over til ham da de så at Herren hans Gud var med ham.
7Men en Guds mann kom til ham og sa: «Kongen, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med noen av Efraims sønner.»
8Men om du drar avsted, gjør deg klar til kamp! Gud vil få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å felle.
19For den fattige skal ikke bli glemt for alltid, de elendiges håp skal ikke gå tapt for all tid.
6Så kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, derfor frykter jeg ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?»
5Du er min konge, Gud. Sett Jakob fri med din befaling.
6Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom, la oss gå over til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få."
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og kjærlighet, la ikke all denne nøden som har kommet over oss – våre konger, ledere, prester, profeter, forfedre og hele folket – fra assyrerkongenes dager til i dag, synes liten for ditt ansikt.
41Du gav meg mine fienders rygg, og dem som hater meg kan jeg tilintetgjøre.
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: Tilgi all misgjerning og godta det gode! Vi vil gi lovprisning som offer med våre lepper.
2Hør oss, Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk, du som troner over kjerubene, strål frem!
7Men dere, vær sterke, og la ikke hendene deres bli svake, for deres arbeid har en lønn.
10Hva er din vinning i mitt blod når jeg går ned i graven? Vil støvet prise deg, vil det forkynne din troskap?
23Jeg ba inntrengende til Herren på den tiden og sa: