2 Krønikebok 16:8
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men da du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men da du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke etioperne og libyerne en veldig stor hær med svært mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en svært stor hær, med vogner og ryttere i stort antall? Men fordi du støttet deg til Herren, gav han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en veldig stor hær, med stridsvogner og ryttere i stor mengde? Men da du støttet deg til Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke kushittene og libyerne en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i dine hender.
Var ikke etiopierne og luvittene en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, overgav han dem i din hånd.
Var ikke etiopierne og lubimene en stor hær med mange stridsvogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, overgav han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
«Hadde ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.»
Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Var ikke etiopierne og lubittene et enormt hærkorps med mange stridsvogner og ryttere? Likevel, fordi du hadde stolt på HERREN, overga han dem til deg.
Var ikke etiopierne og libyene en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.
Were not the Cushites and the Libyans a mighty army with great numbers of chariots and horsemen? Yet, because you relied on the LORD, He delivered them into your hand.
Var ikke etioperne og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du satte din lit til Herren, gav Han dem i din hånd.
Vare ikke Morianerne og de Libyer en stor Hær med saare mange Vogne og Ryttere? dog, der du forlod dig fast paa Herren, gav han dem i din Haand.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Var ikke etiopierne og luberne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i din hånd fordi du stolte på ham.
Were not the Ethiopians and the Lubims a large army, with very many chariots and horsemen? yet, because you relied on the LORD, he delivered them into your hand.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Var ikke etiopierne og libyere en stor hær, med veldig mange vogner og ryttere? Likevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.
Var ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i dine hender, fordi du stolte på ham.
Var ikke etiopierne og lubittene en stor hær, med vogner og ryttere i overflod? Allikevel, fordi du stolte på Herren, overga han dem i din hånd.
Var ikke etioperne og Lubim en overveldende hær med vogner og hestfolk mer tallrike enn man kunne telle? Men fordi du satte din lit til Herren, gav han dem i din hånd.
Were not the Moryans and Lybians a greate multitude with exceadinge many charettes and horsmen? Yet gaue the LORDE them in to thy hande, whan thou dyddest put thy trust in him:
The Ethiopians and the Lubims, were they not a great hoste with charets & horsemen, exceeding many? Yet because thou diddest rest vpon the Lord, he deliuered them into thine had.
Had not the blacke Moores and Lubim an exceeding great hoast, with many charettes and horsemen? And yet because thou trustedst in the Lorde, he deliuered them into thyne hande.
Were not the Ethiopians and the Lubims a huge host, with very many chariots and horsemen? yet, because thou didst rely on the LORD, he delivered them into thine hand.
Weren't the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because you did rely on Yahweh, he delivered them into your hand.
Did not the Cushim and the Lubim become a very great force for multitude, for chariot, and for horsemen? and in thy leaning on Jehovah He gave them into thy hand,
Were not the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because thou didst rely on Jehovah, he delivered them into thy hand.
Were not the Ethiopians and the Lubim a huge host, with chariots and horsemen exceeding many? yet, because thou didst rely on Jehovah, he delivered them into thy hand.
Were not the Ethiopians and the Lubim a very great army, with war-carriages and horsemen more than might be numbered? but because your faith was in the Lord, he gave them up into your hands.
Weren't the Ethiopians and the Lubim a huge army, with chariots and horsemen exceeding many? Yet, because you relied on Yahweh, he delivered them into your hand.
Did not the Cushites and Libyans have a huge army with chariots and a very large number of horsemen? But when you relied on the LORD, he handed them over to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7På den tiden kom seeren Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har Arams hær sluppet unna din hånd.»
8Da kom Zeraq, kushitten, mot dem med en hær på tusen tusen mann og tre hundre stridsvogner. Han kom til Maresja.
9Asa dro ut mot ham, og de stilte opp til krig i dalen Sefata ved Maresja.
10Asa ropte til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen forskjell for deg å hjelpe dem som har mye styrke, og de som er uten kraft. Hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn kom vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke mennesker stå seg mot deg!»
11Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
12Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og det falt så mange av kushittene at ingen av dem fikk liv igjen. De ble knust for Herrens og hans hærskare, og de tok mye bytte.
13De slo alle byene omkring Gerar, for Herrens redsel falt over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der.
3Han hadde med seg tusen to hundre stridsvogner og seksti tusen ryttere; en hær som ikke kunne telles kom med ham fra Egypt: libyere, sukkeere og kusjitter.
9For Herrens øyne farer over hele jorden for å styrke dem som helhjertet er med ham. Du har handlet uforstandig i denne saken; derfor vil du fra nå av ha kriger.»
23Så gjør nå en avtale med min herre, Assyrerkongen. Jeg gir deg to tusen hester, hvis du kan skaffe ryttere til dem.
24Hvordan kan du da slå tilbake selv den minste av min herres tjenere og likevel sette din lit til Egypt for vogner og ryttere?
8Gjør nå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du klarer å skaffe ryttere til dem.
9Hvordan kan du da avvise en eneste av min herres undersåtters små kapteiner, selv om du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
9Kusj var hennes styrke, og Egypt uten grenser; Put og libyere var hennes hjelpere.
9Rik opp, hester! Storm frem, vogner! La heltene marsjere ut, Kusj og Put som håndterer skjoldet, og Lydierne som spenner bue.
6For Herren hadde latt lyden av vogner, hester og en stor hær høres i arameernes leir, så de sa til hverandre: Se, Israels konge har leiet hittittenes og egypternes konger mot oss for å angripe oss!
7«Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for Assyrias konge eller for hele den store hæren som er med ham. For det er en større makt med oss enn med ham.
8Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud som skal hjelpe oss og kjempe våre kamper.» Folket stolte på Esekias', Judas konges, ord.
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble styrket fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
16Så vakte Herren mot Joram filisternes ånd og araberne som bodde ved siden av kusjittene.
1Når du drar ut til krig mot fiendene dine og ser hester og vogner, et folk større i antall enn dere, skal du ikke frykte dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt.
20Du sier bare tomme ord når du taler om råd og styrke til krigen. Hvem stoler du nå på, siden du har gjort opprør mot meg?
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og som setter sin lit til hester; de stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men de ser ikke mot Israels Hellige, og de søker ikke Herren.
9Han samlet hele Juda og Benjamin, sammen med de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simeon, for mange fra Israel hadde kommet over til ham da de så at Herren hans Gud var med ham.
9Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, som hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han budbringere til Hiskia og sa:
10«Si dette til Hiskia, Juda konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
11Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Og du skal bli reddet?
31Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Det må være Israels konge!» Så vendte de seg mot ham for å kjempe. Men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
12Også dere, kushitter, skal bli rammet av mitt sverd.
15Han sa: "Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere og kong Josafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds.
9Kongen hørte om Tirhaka, kongen av Kusj: 'Se, han har dratt ut for å kjempe mot deg.' Så sendte han budbringere til Hiskia og sa:
24Selv om den arameiske hæren kom med få menn, ga Herren en stor hær i deres hånd fordi de hadde forlatt Herren, fedrenes Gud. Joas’ dommere ble også utført.
4Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærens kommandanter mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forsyningsbyene i Naftali.
18La ikke Esekias forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av folkenes guder reddet sine land fra kongen av Assyria?
25Han fjernet hjulene på vognene deres så de kjørte tungt, og egypterne sa: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene; de har ødelagt dem totalt, og likevel skal du bli reddet?
14Så sier Herren: «Egypternes rikdom, kusjittenes handel og sabeerne, de høye menn, skal komme til deg, være dine. De skal gå etter deg, komme i lenker og bøye seg for deg. Til deg skal de be: Bare hos deg er Gud, det finnes ingen annen, ingen Gud.»
5Persia, Kusj og Put vil være med dem, alle med skjold og hjelm.
13Under deres ledelse var det en mektig hær på tre hundre og sju tusen fem hundre som kjempet krig med stor styrke, for å hjelpe kongen mot fiendene.
16En konge blir ikke frelst ved stor makt, en helt redder seg ikke ved stor styrke.
20De fikk hjelp mot dem, og hagrittene og alle som var med dem ble overgitt i deres hånd, for de ropte til Gud i kampen, og Han hørte dem fordi de stolte på Ham.
15Hvorfor er dine mektige slett i bakken? De står ikke, for Herren har drevet dem bort.
14Hvem blant alle disse nasjonenes guder, som mine fedre har utryddet, har kunnet redde sitt folk fra min hånd, så deres Gud kunne redde dere fra min hånd?
15Nå, la ikke Esekias bedra og forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud av noe folk eller noen nasjon har vært i stand til å befri sitt folk fra min hånd eller min fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres Gud redde dere fra min hånd!»
16Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra Herrens hus og kongens hus sine skattekamre, og han sendte til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
5Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
16På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å få hjelp.
10«Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere fortsatt holder dere i Jerusalem under beleiringen?
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og kongens hus og ga det i hendene på sine tjenere. Og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa: